Dette var meldingen AMK Sørlandet fikk inn kl 14.05 søndag 27. juni 2010.
Alle foto: Roar Tolfsen, Søgne Dykkerklubb
Søgne Dykkerklubb arrangerte søndag 27. juni en redningsøvelse for alle sine dykkeledere og øvrige medlemmer. Klubben skulle øve på hva den skulle gjøre i tilfelle uhell under dykking, og avdekke behov for endringer i nødprosedyrer og øve samhandling med innsatspersonell.

Scenario
En gruppe på tre personer kommer til overflaten 10 minutter før avtalt tid, et godt stykke borte fra forventet sted. En dykker signaliserer kraftig etter hjelp, en annen forsvinner etter kort tid på overflaten og den siste dykkeren ligger passivt i vannet.
- Pardykkeren forsøker å starte gjenopplivning i vannet.
- Standby-dykker på land går straks i vannet for å bistå.
- Andre tilstedeværende går i båt for å få de forulykkede til land.
I øvelsen deltok også redningsskøyta ”Ægir”, brannvesen med overflatereddere og legevakten. Nødmelding ble gitt via 113 som også bistod med varsling og medisinsk bistand per telefon. Øvelsen karakteriseres som vellykket av øvingsleder Tom Erik Dønnestad og sikkerhetsleder Morten Lossius. Det ble avdekket forhold internt i klubben som skal endres og forbedres. Det ble fra AMK og legevaktens side oppdaget forhold rundt dykking som man har behov for å sette større fokus på – spesielt hvor nærmeste trykkammer finnes og hvordan man skal få kontakt med dykkerlege.
AMK Sørlandet håndterte vår øvelse på toppen av den ordinære driften. Vi ble derfor satt på “hold” flere ganger, tidsforbruk ville derfor høyst sannsynlig i et reelt tilfelle vært kortere.

Minutt for minutt
14.05: Øvelsen starter med melding til 113 om dykkerulykke. 14.08: Båt på vei mot dykkere sammen med standby-dykker og fridykker. 14.08: Båt på vei mot land for å hente lege etter avtale med 113 om møtested. 14.11: Standby-dykker, fridykker og båt fremme hos de forulykkede. 14.15: RS ”Ægir” er varslet og melder seg på VHF til dykkerklubbens båt Snorkel III, samtidig som brannvesenet også tar kontakt for bekreftelse på posisjon. 14.15: Første forulykkede er på land, behandling startes i strandkanten. En rask undersøkelse viser pustestans. Klubbens hjertestarter og O2 kobles til pasienten samtidig som man starter HLR. Det viser seg at båren som har fast plass om bord i båten tilfeldigvis ligger i garasjen hjemme hos båtleder… 14.20: Standby-dykker har funnet den tredje involverte og får ham til overflaten. 14.21: Legevakt er på plass etter 15 minutter som første eksterne bistand. 14.28: RS ”Ægir” og brannvesenets “Lyna” er på plass. 14.34: Første pasient er gjenopplivet, drakt er klippet av pasienten og man skifter til nytt øvingsmodus, nemlig å få en nedkjølt dykker varm. 14.36: AMK har opprettet kontakt mellom lege øre-nese-hals, legevakt og det er via AMK startet konferanse for å frakte pasienter til aktuelle sykehus. 14.38: Dykker fra RS ”Ægir” og brannvesenets overflatereddere har funnet siste dykker og fått denne til overflaten. Livreddende behandling gis om bord. 14.49: AMK har oppnådd kontakt med dykkerlege og lege på stedet i konferanse. 14.56: Øvelse avsluttet

Erfaringer fra øvelsen
Tydelig ledelse. Det er viktig at dykkeleder straks en situasjon oppstår engasjerer aktuelle hjelpere og gir disse oppgaver. Dykkeleder må ha på dykkeledervesten og være synlig. Personlig initiativ må styres.
Telefon/VHF. Det er helt påkrevd å ha en bærbar VHF-enhet i båten for å kunne bevege seg. Bærbar radio bør også ha redningskanal for å kunne kommunisere med brannvesen, politi, helikopter.
Markering av ulykkessted. Det er viktig at man får markert stedet savnede personer sist ble sett, samt at man beholder visuell kontakt med personer i overflaten. Det fungerer godt at en peker og holder øyekontakt med hver dykker. Så snart man er fremme hos den forulykkede må det slippes et lodd med markeringsbøye slik at en har en sikker posisjon for videre søk. Det å benytte nødbluss og røykbokser for å markere stedet vil ha en god effekt. Røykboks har en brenntid på omtrent tre minutter, og må derfor ikke fyres av for tidlig.
Oppvarming av nedkjølt pasient. Dykkere i våtdrakt må snarest mulig frigjøres fra drakten. Bruk av vanlig kniv har risiko for å skade dykkeren, bruk heller en solid saks eller “S-cut”, en redningskniv utviklet for å skjære solid utstyr når tiden er en faktor. Når dykkeren er ute av drakten må man starte oppvarming. Bruk av redningspose med sølvfolie på innsiden viste seg å være det mest effektive.
Førstehjelp. Den basale førstehjelpen i startfasen er svært viktig. Klubben har også kjøpt inn hjertestarter som har fast plass om bord i båten. Alt førstehjelpsutstyr skal samles og merkes. Ansvarlig person må sørge for at alt utstyr er oppdatert og i orden. Hjertestarter og oksygenutstyr må etterses spesielt.
Redningsressurser. Det skal snarest mulig finnes egnet tilkomst for helikopter og redningsbåter. Dykkeleder skal være markert med vest og har ansvar for å ta imot innsatspersonell.
Pardykkeres utstyr. Det er viktig å kjenne pardykkeres utstyr så godt at man kan bistå når problemer oppstår, spesielt det å kunne utløse hurtigklemmer for å frigjøre tungt utstyr.
Prosedyrer hos AMK i forhold til dykkerulykker. I AMKs retningslinjer står følgende beskrevet: " Dykkerskader krever spesiell kunnskap og behandling. AMK bør snarest mulig kople inn kompetent dykkerlege. Haukeland Sykehus har landsfunksjon for hyperbarmedisin der dykkerlege har døgnkontinuerlig vakt”.
Kristiansandsregionen Brann og Redning – avdeling Søgne, legevakten i Søgne og RS ”Ægir” utgjorde sammen med AMK Sørlandet en svært sentral og viktig del av øvelsen. Det å øve på kommunikasjon og samhandling med den profesjonelle redningstjenesten bidrar til å avdekke forhold man ikke vil se når det øves internt i dykkkerklubben.

Se flere bilder fra øvelsen!
|