Fikk du ikke med deg vinnerfilmen? Se den her før du leser artikkelen:
– Nordlys og masse flotte makroklipp, forklarer Skålevik.
I egen film var det nemlig Nordlyset som skulle vært åpningsscenen.
– Det endte jo med at åpningsscenen ble den kaien med snøværet. Jeg hadde sett for meg den kaien med nordlys. Jeg var ute flere ganger for å prøve å filme den scenen, men det var overskyet hver gang, forteller Skålevik.
Tanken om nordlys på åpningsscenen måtte vike for snøværet. Foto: skjermbilde fra «årstidene»
Gullrekka
Nordlys eller ei – paret stakk av med gullet. Ystebø og Skålevik har vært gjengangere i konkurransesammenheng, og deltatt i NM i uv-film de siste fem årene. De to første årene deltok de hver for seg, og stakk av med gullet hver sin gang. Deretter fikk de to bronse som et lag, før de i år stakk av med sitt første gull sammen.
– Vi hadde en lang karriere innen undervannsfoto før det igjen, og Vidar er jo norgesmester noen ganger der, forteller Ystebø. Hun snur seg mot Vidar som sitter ved siden av henne i sofaen.
– Ja, det var vel fem ganger tror jeg, sier Skålevik bekreftende og beskjedent på samme tid.
Siv Ystebø og Vidar Skålevik på overflaten. Foto: Privat
Med tanke på at det nettopp har blitt avholdt nordisk mesterskap i undervannsfoto, kan man jo spørre seg hvorfor Ystebø og Skålevik ikke var med der.
– Vi tar nesten ikke bilder lenger. Vi bare trykker på record-knappen på kameraet. For noen år siden begynte jeg å filme med et GoPro som jeg festet over det store stillbildekameraet. Når jeg kom hjem fra dykketur var det alltid GoProen og filmene jeg sjekket først, bildene fra det andre kameraet var liksom ikke så interessant lenger, forteller Skålevik.
– Etterhvert gikk opp for meg at jeg synes film var mer spennende enn foto, innrømmer han.
Tospannet
Siv Ystebø og Vidar Skålevik er blitt en kjent navnekombinasjon. Spesielt de siste årene hvor de har konkurrert mye sammen. Men også tidligere har de jobbet tett i lag.
– Vi har jo bestandig vært i tospann. Når det har vært lagkonkurranse har vi alltid jobbet sammen, og når vi har konkurrert hver for oss har vi også jobbet sammen på et vis. Begge har vært fotografer og hverandres modell, forklarer paret.
Tospannet. Foto: Privat
NDF lurer på hvordan arbeidsfordelingen har vært under arbeidet med «årstidene». Vi får vite at begge har stått for filmingen, men at det er Skålevik som sitter med datamaskinen og gjør grovklippingen. Deretter jobber de tett med manus og den røde tråden sammen.
– Men det er du som er fortellerstemmen, sier Skålevik og gir æren over til Ystebø ved siden av seg før han fortsetter.
– Den flotte damestemmen fra Nord Norge! Det er jo mye bedre enn en kråke fra Stavanger, sier han spøkefullt.
«Årstidene» ble en realisert drøm
I konkurransesammenheng finnes det mange ulike strategier for å komme frem til et verdig bidrag. Noen begynner kanskje med idèarbeidet, for deretter å sette i gang med filmingen. Andre begynner i motsatt ende, og lager en historie ut ifra materiale de allerede har liggende. Ystebø og Skålevik har gått for en hybridløsning.
– Filmingen vår er gjort over flere år, men når vi begynte å dykke under kaien så hadde vi ikke denne filmen i bakhodet. Når innleveringsfristen nærmet seg måtte vi jo se hvilke klipp vi hadde liggende, og hvilke klipp vi manglet. Også har vi dratt ut og filmet de resterende klippene i høst. Det å lage en litt lengre film om årstidene under vann har vært en drøm ganske lenge, og nå ble den jo realisert, forteller Skålevik.
– Men jeg var veldig i tvil om vi skulle klare å lage den så kort, innrømmer han med et smil om munnen.
Ystebø nikker bekreftende i sofaen ved siden av, før hun tar til orde.
– Jeg synes faktisk det vanskeligste er å finne en god story, slår hun fast.
– En god historie med en god oppbygging og en rød tråd igjennom. Det synes jeg kanskje er en vel så stor utfordring som selve filmingen. Vi bruker veldig mye tid på akkurat det. Diskutere og bli enge om hvilken historie vi skal gå for, forteller Ystebø.
En åpenbaring for folk flest
På land har vi alltid forholdt oss til årstidene. Vinter, vår, sommer og høst. Det er for eksempel en selvfølge at de fløyelsmyke snøfnuggene faller på vinteren, før hestehoven spretter opp av asfalten på våren. Sommernettene er som kjent lange og svale, fordi solen holder seg oppe lenger. Høsten gjør sin inntreden ved at løvbladene farges i rødt og oransje, før de faller mot bakken og slipper vinteren til på ny.
Paret utnytter det beste årstidene har å by på. Foto: Privat
Det mange ikke vet er at det også er en syklus under vann. Og det er nettopp denne syklusen som paret håper «årstidene» vil få frem.
– Det at man har omtrent de samme årstidene under vann er ukjent for mange. Til og med dykkere som har dykket i mange år har ikke helt skjønt konseptet med årstidene. Du kan besøke den samme plassen ulike tider på året, og se forskjellige ting, forklarer Skålevik.
Ystebø nikker bekreftende, og legger til at folk flest kanskje tenker at hav er hav, ferdig.
– Jeg tror ikke folk flest tenker på at det er årstider under vann også. Noen av kommentarene vi fikk på Facebook fra ikke-dykkere var jo «oi så gøy! Nå lærte jeg så mye!», forteller hun.
Tilfeldighetene ble til favorittøyeblikket
Norgesmester-bidraget består av mange gode og imponerende øyeblikk som er fanget på film. Som filmskaper har man gjerne et favorittklipp eller en scene som man er ekstra glad i, eller fornøyd med, og det gjelder også for Ystebø og Skålevik.
– Et artig klipp er når den skarven kommer ned til kveita helt innledningsvis. Der hadde vi egentlig satt opp kamera og lys og gjort alt klart for å fange drømmen på film. Drømmen og tanken var å filme oteren når den tok med seg kveiteskrotten. Det var egentlig intensjonen. Vi skulle ha en oter med på film.
– Og plutselig kom det en skarv istedenfor, forteller Skålevik.
Ut fra toneleiet hans er det vanskelig å si om han ble glad eller skuffet over at det ble skarv istedenfor oter.
Her ser man scenen hvor skarven spiser på kveiteskrotten. Intensjonen var en oter. Foto: skjermbilde «Årstidene»
– Vi har bare med noen sekunder i filmen, men jeg tror skarven holdt på i området en timestid, forklarer de tydelig begeistret.
– Absolutt en uventa vending på prosjektet, slår de fast.
– Og det tror jeg er en scene som er veldig unik, påpeker Ystebø.
Det er nemlig ikke ofte man får dokumentert en situasjon som dette, og Ystebø kan ikke huske å ha sett noe lignende på tape tidligere. Av den grunn fikk de selvsagt blod på tann når de for første gang fikk et slikt klipp i havn.
– For å si det sånn så prøvde vi å få tilsvarende klipp ved en senere anledning, tenkte at «ja nå skal vi lokke til oss skarven igjen». Men det var nytteløst, og fungerte overhode ikke, innrømmer Skålevik.
– Og ingen oter heller, legger han raskt til.
Det å fange oteren på film blir dermed et av mange filmprosjekter som tospannet fortsatt drømmer om. Så kanskje blir det en oter å se i neste års bidrag?
– Vi må jo gå for gullet neste år også, men det er det med idéen som er vanskelig. Så vi får begynne å tenke nå, slår de fast spøkefullt.
Foto: Privat
Vil «årtidene» gå internasjonalt?
Med et fersk gull i NM har Ystebø og Skålevik også sendt vinnerfilmen inn til en internasjonal filmfestival.
– Det er bare gøy å teste, forteller Ystebø ivrig.
Filmfestivalen som det er snakk om har juryering og visninger av filmene i romjulen, og tospannet har allerede fått en bekreftelse på at den engelske versjonen av «årstidene» vil bli vist på skjermen.
– Det er en proff kategori der også, hvor profesjonelle dokumentarer fra TV kan bli sendt inn. Vi er jo med i den kategorien for hobbyfotografer, «independant filmmakers» heter den vel, forklarer Skålevik.
Det var med tanke på denne festivalen at paret gjerne ønsket seg nordlyset under åpningsscenen sin. Noe nordlys ble det dessverre ikke denne gang, men de reindyrkede norske forholdene er likevel tilstede.
– Det er noe med det arktiske som er veldig uvanlig for resten av verden, så det blir veldig gøy å se hvordan en sånn film slår an, forteller Ystebø.
NDF gratulerer Ystebø og Skålevik med seieren, og ønsker de lykke til på den internasjonale scenen!
