Klubbens HMS-system

Om klubben din drifter organiserte aktivitetstilbud til medlemmer eller andre, er den nødt til å ha et HMS-system. En grunnidé i norsk rettspraksis er at enhver er ansvarlig for sin egen sikkerhet. Like fullt vil alle som arrangerer tiltak for andre mennesker også påta seg et visst ansvar, både praktisk og formelt. 

For dykkeklubbene er Produktkontrolloven med tilhørende forskrifter det viktigste lovgrunnlaget. I rollen som arrangør blir klubben pålagt noen plikter, og den skal drive det som kalles et organisert helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid – altså HMS. 

HMS skal ikke være et skjemavelde, det skal være et enkelt, jordnært og praktisk arbeid for sikkerheten. Noen dokumenter er nødvendige, men målet er ikke mest mulig papirarbeid, det vi ønsker er kort og godt å unngå ulykker og skader. 

Et HMS-system er enkelt forklart: det vi gjør sammen hver dag, for å sikre og forbedre klubbmiljøet. Alle skal komme trygt hjem, vi skal oppleve fysisk og psykisk gevinst ved å delta, og vi skal ivareta miljøet som i mange tilfeller er vår arena. 

I praksis skaper vi dette systemet gjennom fire sirkulære faser, hvor vi: 

1. Innhenter informasjon som forteller oss hvordan aktivitetene våre kan gjennomføres på en trygg måte 
2. Utfører aktivitetene i henhold til informasjonen vi har innhentet, og utvikler vår felles sikkerhetskultur 
3. Evaluerer aktivitetene vi har gjennomført, og finner nye og nyttige erfaringer vi ønsker å ta med oss videre 
4. Bruker disse erfaringene til å forbedre informasjonen og bygge sikkerhetskulturen vår 

Med informasjon mener vi alt fra overordnet lovverk og forskrifter, til klubbinterne dokumenter som blant annet det du leser akkurat nå, sammen med retningslinjer, instrukser, risikovurderinger og sjekklister som er relevante for aktivitetene i deres klubb. 

Ved å gjenta de fire fasene i et sirkulært mønster, bidrar vi til en selvforsterkende prosess som utvikler og forbedrer HMS-systemet og sikkerhetskulturen over tid. 

Et HMS-system kan ikke inneholde kun dokumenter, de skaper ingen HMS før innholdet i dokumentene leves ut i praksis. Systemet er avhengig av hver enkelt av oss som menneskelige ressurser. Vi representerer viktige bidrag til klubbens HMS-system gjennom vår handlinger, erfaringer og kunnskap. Sammen skaper vi klubbens HMS-system og sikkerhetskultur. 

Produktkontrolloven og tilhørende «Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter» (internkontrollforskriften), krever at alle tilbydere av forbrukertjenester skal ha et HMS-system. Dette gjelder enten tjenesten er betalt eller gratis, kommersiell eller frivillig, og gjelder derfor aktiviteten i en dykkeklubb. 

Kravene til et HMS-system kan deles i to: 

1. Daglig levende system: Arbeidet skal være systematisk. Å vurdere risiko, gjøre nødvendige tiltak for å redusere risikoen og fange opp uønskede hendelser for å lære av dem, skal foregå rutinemessig. Denne aktiviteten representerer klubbens sikkerhetskultur. 
2. Dokumentasjon: relevante deler av det systematiske arbeidet skal dokumenteres skriftlig.  

Klubben er gjennom Produktskontrolloven underlagt arrangøransvaret, som i praksis pålegger dykkeklubber og alle andre arrangører, fire generelle plikter: 

1. Opplysningsplikt: gi informasjon til deltakere 
2. Aktsomhetsplikt: vise aktsomhet 
3. Kunnskapsplikt: ha kunnskap og kompetanse til forsvarlig gjennomføring 
4. Plikt til risikoanalyse og forebyggende tiltak: risikovurdere og iverksette tiltak mot risikoer 

Internkontrollforskriften utdyper arrangøransvaret, og stiller opp noen mer konkrete krav. Nedenfor finner dere noen forslag til hvordan klubben kan gjennomføre disse kravene i praksis. 

Forskriftens krav til klubben er at den skal: 

• Sette mål for HMS 
• Ha oversikt over ansvars- og oppgavefordeling 
• Kartlegge farer, vurdere risiko, lage planer og tiltak for å redusere risiko 
• Lage rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge brudd på kravene i forskriften 
• Ha systematisk oppfølging av HMS-systemet, for å sikre at det fungerer 

Klubben skal også ha en oversikt over relevante lover, forskrifter og krav, sørge for at tillitsvalgte og ledere har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter, og sørge for å utnytte deres samlede kunnskaper til et felles gode. 

Innledningsvis har vi sett på Produktkontrolloven og den tilhørende internkontrollforskriften. Disse setter rammene for hva klubbens HMS system bør bestå av. I tillegg finnes andre forskriftrer og regelverk som mange av dykkeklubbene også vil være berørt av. De mest relevante av disse er følgende:

Norges Idrettsforbund 

Norges Dykkeforbund og alle dykkeklubbene følger NIFs lov, regelverket som gjelder alle organisasjonledd underlagt Norges Idrettsforbund. Alle klubber bør vedta sin egen lov på årsmøtet. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

DSB har laget informasjonsbrosjyren Forbrukertjenesten Sportsdykking, som blant annet inneholder nyttig informasjon rundt relevant regelverk ved sportsdykking. 

Forskrift om tryggleiken ved sportsdykking er spesielt relevant dersom klubben gjennomfører opplæring av sportsdykkere og / eller om klubben eier utstyr som benyttes til kurs og / eller utleie. Det jobbes med en oppdatering av innholdet i denne forskriften.  

Arbeidstilsynet 

Arbeidstilsynets regelverk omfatter flere områder som kan være aktuelt for dykkeklubben. 

Kapittel 26 som omhandler sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk, er relevant spesielt dersom klubben gjennomfører aktivitet som kan ansees som arbeid under vann. Selv om det ikke er en økonomisk motivasjon for gjennomføringen kan arbeidsliknende aktiviteter måtte følge arbeidstilsynets kapittel 26. 

Loven krever at det skal være en klar og skriftlig ansvarsfordeling innad i klubben, med hensyn til hvem som har ansvar for hva. Det samme gjelder og mellom klubb og eventuelt andre samarbeidspartnere, f.eks. kommunen, hvor klubben kan leie basseng. Klubben skal også ha oversikt over kvalifikasjonene til instruktører eller dykkeledere, som leder aktiviteter i regi av klubben. 

Mal for veileder klubbhåndbok ligger lenger ned på siden.  

Ansvarfordeling innad i klubben 

Årsmøtet avholdes årlig og er klubbens høyeste myndighet når det kommer til sikkerhetsrelaterte saker, mens styret administrerer den daglige driften og er klubbens høyeste myndighet mellom årsmøtene. 

Du finner mer informasjon om idrettslagets årsmøte og styrets ansvar i de vedlagte malene lovnorm for idrettslag og veileder klubbhåndbok. 

Klubben bør ha minst følgende verv med hensyn til HMS: 

• Klubbleder – har overordnet ansvar for at sikkerheten i klubben er ivaretatt 
• Sikkerhetsleder – har det daglige ansvaret for sikkerheten, på vegne av leder 

Det skal være en utdypende forklaring av hvilke oppgaver et gitt verv har, og hvilke kvalifikasjoner som er nødvendige for å inneha vervet. Altså en oversikt over: 

• Navn på vervet 
• Ansvar og oppgaver som følger vervet 
• Krav til vervet, kvalifikasjoner, erfaring osv. 

Mal på instruks for verv i klubben ligger lenger ned på siden. 

Det viktige er at det er skriftlig angitt hvem som har ansvar for hva. Følgende oppgaver bør fordeles med tanke på sikkerhet: 

• Utstyr – oppgaver i forbindelse med ettersyn, vedlikehold og utskifting av utstyr klubben eier og bruker. 
• Installasjoner – oppgaver i forbindelse med ettersyn og vedlikehold av installasjoner klubben eier/har ansvar for ettersyn av. 
• Arrangement – sikre at arrangementer i klubbens regi planlegges og ledes i tråd med mål om HMS 
• Hendelser og ulykker – sikre forebyggende oppfølging. 
• Oppfølging av systemer for risikovurderinger og tiltak.  

Oversikt over ledere av aktiviteter 

Klubben skal ha en oversikt over kvalifikasjonene til alle instruktører og andre som leder aktiviteter i klubbens regi. 

Loven krever også at idrettslag skal se politiattest av alle ansatte og frivillige som utfører oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold for mindreårige, eller mennesker med utviklingshemning. 

NIFs informasjonsside om politiattest finner du her

Klubben har et todelt ansvar, kunnskapsplikt og informasjonsplikt. 

Intern opplæring – kunnskapsplikt 

Lov om kontroll ved produkter og forbrukstjenester (Produktkontrolloven) §3: 

"Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester, plikter å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig for å kunne vurdere faren for helseskade."

Dette innebærer at klubben skal ha fokus på opplæring av styret, personer med sentrale verv, instruktører, dykkeledere og dykkere tilknyttet klubben, med hensyn til sikkerhet. 

Vi anbefaler at denne opplæringen organiseres av nytt styre i etterkant av hvert årsmøte, når alle verv i klubben er satt. 

Informasjonsplikt ved klubbens aktiviteter 

Produktkontrollovens §3 fortsetter: 

” ... plikter å gi bruker av forbruksprodukt og mottaker av en forbrukstjeneste tilstrekkelig og relevant informasjon slik at disse settes i stand til å vurdere sikkerheten ved disse og eventuelt sikre seg mot fare, med mindre dette klart fremgår uten slik informasjon. Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens og mottakerens behov.” 

I praksis betyr dette at alle deltakere på kurs og arrangementer, brukere av bassengtrening og andre klubbtilbud, skal gis informasjon de trenger for å vurdere sin egen sikkerhet. 

Deltakerne skal bli opplyst om alt av spesielle risikomomenter, hva som kreves eller ikke kreves av egenerfaring og opplæring for å benytte klubbens tilbud, hva de vil få instruksjon i osv. Ansvarsforholdene er alltid et viktig punkt: Hva har deltakerne selv ansvaret for, og hva er klubbens, instruktørens eller lederens ansvar? Finnes det en arrangementsforsikring, eller har deltakerne selv det fulle ansvaret for forsikringsdekningen? 

Klubben vurderer selv hvordan informasjonen skal gis. Ved kurs, konkurranser eller klubbdykking kan det for eksempel benyttes skriftlig annonsering i forkant eller muntlig briefing ved oppmøte. 

Kartlegging av ulike typer risiko, vurdering og gjennomføring av tiltak er et viktig ledd i klubbens HMS-arbeid. Dette er ulykkesforebygging i praksis, og skal dokumenteres. 

Her er det viktig at klubben legger opp dette arbeidet på en praktisk og jordnær måte. Resultatet skal være økt sikkerhet, ikke mer papirarbeid. 

I praksis betyr dette at vurderinger og tiltak bør tilpasses de omgivelsene og deltakerne de gjelder for. Et kurs for nybegynnere vil sannsynligvis ha behov for mer grundige vurderinger og innføring hos deltakerne, sammenlignet med en rutine klubbaktivitet hvor deltakerne er erfarne mennesker som kjenner hverandre godt. 

Målet med arbeidet er å systematisk jobbe med å forebygge ulykker innen dykking. Det innebærer å tenke gjennom aktivitetene som drives i regi av klubben, vurdere hva som kan gå galt innen de ulike aktivitetene, og finne passende tiltak som vil kunne redusere muligheten for at en hendelse oppstår. Tiltakene dokumenteres gjennom retningslinjer, rutiner og prosedyrer for hvordan klubben ønsker å drive klubbarbeidet og gjennomføre aktivitetene sine. 

Alle aktiviteter i klubben skal i hovedsak risikovurderes. Av naturlige årsaker vil noen aktiviteter være svært like (f.eks. ukentlig klubbdykking eller bassengtrening). Derfor anbefaler vi at klubben deres lager en egen risikovurdering for slike aktiviteter, og bruker denne risikovurderingen som en sjekkliste ved neste tilsvarende aktivitet. 

Det er viktig å merke seg at denne fremgangsmåten forutsetter at aktivitetene er like med hensyn til omgivelser, erfaring hos de som arrangerer, forutsetninger hos deltakerne osv, uten nye faktorer som kan påvirke sikkerheten nevneverdig. 

Klubben deres må selv finne ut hvilke risikovurderinger, retningslinjer og sjekklister dere har behov for. Vi anbefaler dere å benytte sikkerhetsdokumentene som er vedlagt når dere skaper deres egen dokumentbank. 

Å trekke lærdom av ulykker, nestenulykker og andre uønskede hendelser, er svært viktig for å forebygge nye ulykker.

Et skriftlig system for dette skal inngå i klubbens HMS-system, for å «kartlegge farer og problemer og på bakgrunn av disse vurdere risiko», i samsvar med internkontrollforskriften. 

For å sikre effektiv oppfølging av en ulykke eller hendelse, er det viktig å igangsette arbeidet tidlig. Informasjonen bør nedtegnes av den som er på stedet, enten det er dykkeleder eller andre medlemmer. En debrief av hendelsen sammen med de involverte på stedet er også effektivt for å få frem detaljer. Vi mennesker er forskjellige og for mange føles det godt å snakke ut i etterkant, særlig om inntrykkene er mange.  

Sjekkliste for oppfølging av hendelser og ulykker er tilgjengelig på denne siden. 

Et annet verktøy er NDFs database for ulykker og uønskede hendelser. Om klubben kan vise til at ulykker og uønskede hendelser blir rapportert hit, er kravet til dokumentasjon langt på vei ivaretatt. Rapportering av uønskede hendelser kan gjøres her. Denne siden kan også brukes som informasjonskilde i arbeidet med egne risikovurderinger og tiltak. 

I tillegg til dette kreves det en tiltaksplan, protokoll e.l., som viser at hendelsene blir fulgt opp med tiltak når det er nødvendig. Mal på slik protokoll finnes nederst på denne siden.