NM i UV-jakt – fra perspektivet til en debutant

Dan Barbala debuterte for første gang i NM i UV-jakt under mesterskapet på Hitra tidligere i høst. Nå har han sendt oss sin opplevelse av det hele – les den her. Se også filmen Dan Barbala har laget nederst i saken!




Fiskemylder under overflaten. FOTO: Dan Barbala


Min dykkebakgrunn

Jeg begynte med fridykking i barndommen, hovedsakelig som bassengaktivitet, og endte opp med CMAS *** Nordic snorkel diver før jeg la fridykkingen på hylla som 17-åring. 


Fridykkingen tok jeg ikke opp igjen før jeg, i 2018, 35 år gammel, begynte å se videoer om uv-jakt på Youtube. Derfra var veien ganske kort til at jeg bestilte full utstyrspakke for fridykking, samt min første harpun. Jeg hadde aldri prøvd uv-jakt tidligere og slukte alt jeg kom over av videoer på Youtube og kastet meg hodestups inn i uv-jaktmiljøet – på Facebook. Siden jeg bor et sted i landet hvor miljøet for uv-jakt ikke er veldig stort var Fridykkerforumet og Fridykkerloggen – fangst og siktmeldinger en uvurderlig kilde til kunnskap om min nyoppdagede hobby.


At jeg ble hekta er å sidet mildt. Siden jeg tok opp igjen fridykking og begynte med uv-jakt har jeg i snitt værti sjøen en til to ganger i uka, året rundt.



Filetering av fangsten. FOTO: Dan Barbala


Mitt første mesterskap – og mitt første møte med andre uv-jegere

Jeg begynte først å tenke på å bli med i et mesterskap våren 2021. NM-cup i Kristiansand i juni burde vært en fin anledning til å debutere, men ble dessverre avlyst pga covid-19. Da jeg så invitasjonen fra NDF til NM (og Nordisk mesterskap,) i uv-jakteldoradoet Hitra, ville jeg ikke la sjansen gå fra meg; jeg meldte meg inn i en dykkerklubb for å kunne få konkurranselisens – og meldte meg på mesterskapet i god tid før påmeldingsfristen gikk ut. Alt jeg kunne om uv-jakt før jeg reiste til NM hadde jeg lært enten på Youtube, på Fridykkerforumet eller lært meg selv. Mitt eneste mål for mesterskapet var å ha det gøy og å komme i mål med minst èn fisk over minstestørrelse. Alt utover det fikk være en bonus.


Jeg har drevet med en del idretter opp gjennom årene og blitt med i klubber og vært med på idrettsarrangementer, men jeg har aldri noensinne opplevd å bli inkludert på samme måte, som fra første stund da jeg ble kom til NM på Hitra.


Utrolig inkluderende

Dagen før jeg skulle kjøre opp til Hitra oppdaget jeg at harpunlinen burde vært byttet, og oppdaget deretter at jeg ikke hadde nok line liggende til å få byttet. Det var ikke tid til å bestille og få levert fra Frivannsliv før avreise. En smule desperat slengte jeg ut en forespørsel på Fridykkerforumet om noen som skulle til NM hadde harpunline liggende og kunne ta med til meg. Flere svarte ganske raskt at de kunne hjelpe meg med lineproblemet, deriblant Afif Tabbara fra Havkongen.no.


Jeg ankom Angelamfi på Hitra sent på onsdagskveld. På torsdags morgen traff jeg på Afif utenfor rorbuene, og fikk lina jeg hadde bestilt. Vi ble stående og prate, og da han fikk høre at det var min første konkurranse sa han umiddelbart: «da må jeg jo ta deg med på en hilserunde og introdusere deg for gjengen». Som sagt så gjort, og jeg ble dratt med og introdusert for alle de norske deltagerne som allerede var ankommet. 



Dan og Afif. Dan ble tatt godt i mot av Afif Tabbara fra første sekund. FOTO: Dan Barbala


Dette var en ganske artig opplevelse, for selv om jeg aldri hadde møtt noen av disse menneskene før, visste jeg godt hvem de fleste var gjennom Fridykkerforumet og Fridykkerloggen. Derfra gikk det slag i slag; vi var to deltagere som debuterte i konkurranse og ble gitt en grundig innføring i alt av regler og hvordan en konkurranse foregår. Og det var veldig bra, for utover det som stod i invitasjonen fra NDF var jeg helt blank på det området. Det var også veldig hyggelig at flere deltagere som har lengre fartstid i konkurranse, satte seg ned ved bordet under gjennomgangen og delte gledelig tips og erfaringer til oss som var debutanter. Jeg ble også invitert med på speiding av konkurranseområdet, som er en taktisk forberedelse til selve konkurransen.



Dagen diskuteres før konkurransestart. FOTO: Dan Barbala


UV-jakt som konkurranse

Som nevnt tidligere visste jeg i forkant veldig lite om hvordan en konkurranse i uv-jakt foregår, utover reglene som stod i invitasjonen, og vil derfor gi en beskrivelse av hvordan en konkurranse foregår, på en måte som jeg selv ville hatt nytte av før min første konkurranse.


Konkurranseområdet

Konkurransen foregår innenfor et geografisk definert område. Dette er markert opp i et sjøkart som er offentliggjort før konkurransen starter. I tilfellet med NM var det to konkurransedager, og det var derfor to områder, ett for hver av dagene. I hvert område er det markert to forskjellige startpunkter, A og B, og dagen i forveien må man oppgi hvilket startpunkt man vil slippes på ved konkurransestart. Før konkurransen er slutt må man returnere til det samme startpunktet. Kommer man 10 minutter for sent blir man disket. 


Når man skal velge startpunkt er det en stor fordel om man på forhånd har hatt muligheten til å speide på området, sett hvor det er fisk og sjekket terrenget under vann. Når man speider kjører man rundt i konkurranseområdet med båt, slippes på interessante spotter, gjør to-tre dykk for å sjekke forholdene, før man kjøres videre til neste spot. 


Vær, vind og bølger spiller også inn på hvilket startpunkt man velger å slippes på – det er vanskelig å finne roen til å dykke når man ligger i en vaskemaskin.



Dag 2 hadde ikke de beste forholdene, og bølgene var høye. FOTO: Dan Barbala


Konkurransedagen

På selve konkurransedagen er det først en briefing om dagens forløp, gjennomgang av regler, tidspunkter for start og slutt, hva som skjer om du trenger hjelp, håndtering av fangst når man kommer i land, veiing osv. Sikkerhet er et viktig moment; konkurranseområdet patruljeres av en sikkerhetsbåt og alle deltakere skal til enhver tid være koblet på bøye eller flåte via en line, og bøyen skal være merket med dykkeflagg. Før tidspunkt for avreise fra brygga gjør man klar utstyret, kler på seg drakt og setter seg i båten som skal til det startpunktet man har valgt.



Utstyret ligger klart. FOTO: Matti Pytkkö


Fremme på startpunktet legger man seg i vannet og gjør seg klar til start. Har man planer om å svømme langt er det en fordel å ha en flåte man kan ligge på, fremfor en bøye. Det eneste tillatte fremdriftsmiddelet er dine egne to bein, noe som innebærer at det er også er tillatt å ta av seg svømmeføttene og spasere over land for å spare tid og krefter om nødvendig. Siden man skal være i aktivitet i sjøen i flere timer er det viktig å ha med seg nok drikke og mat eller energibarer så man holder koken helt til slutt.

Så fort startskuddet går er man på egenhånd. Da er det bare å legge i vei og håpe man klarer å finne stedene hvor fisken står. Det er dette som er det avgjørende aspektet i konkurransen; å faktisk finne fisk. 


Veiing, scoring og behandling av fangsten

Tilbake på land legges all fangsten i poser som lukkes og merkes med deltagernes navn før veiing og scoring. I grove trekk får man 1 poeng pr gram fisk. I tillegg får du 1000 treffpoeng per pelagisk fisk, 1000 poeng i bonus for å fylle opp en kvote og 1000 poeng per art. Det gis også bonuspoeng for konkurransens største fisk. Er fisken under nasjonalt minstemål er dette grunn for diskvalifikasjon. Reglene for antall fisk i en kvote og hvilke arter som er tillatt kan variere fra konkurranse til konkurranse.



Fangst dag 1. FOTO: Dan Barbala


Når veiingen er ferdig, er det tid for å filetere, pakke og fryse fangsten – og hver deltager håndterer sin egen fangst. Dette er et viktig aspekt ved konkurransen, og med uv-jakt generelt; uv-jakt er den mest selektive formen for fiske, og fangsten skal bli til mat og spises. Har man ikke tenkt å spise den, skal man heller ikke skyte fisken.


Min opplevelse av konkurransen og arrangementet

Dag 1 i NM var dagen med best forhold, både med tanke på bølger, terreng og fisk. Sjøen var stort sett bra og terrenget variert. Jeg svømte min planlagte rute og kom inn i et område som yret av smålyr på rundt 1-1,5 kg. Jeg klarte å få med meg 3 lyr med grei størrelse før de store fiskene forsvant fra området. Det ble dagens fangst for meg, men de som tok mest kom i land med fulle kvoter, 30-40 kg fisk, både lyr, torsk, breiflabb, lange og diverse flatfisk. Jeg innså raskt at jeg burde vært mer taktisk og fylt opp kvota på lyr med fisk som var over minstestørrelse siden jeg faktisk hadde muligheten, noe som ville gitt meg en langt bedre poengsum. 


Dag 2 var en langt tøffere og langdryg dag; det hadde blåst kraftig i løpet av natten, og sjøen der jeg hadde planlagt å starte serverte 1,5m høye bølger. Jeg gjorde noen dykk før jeg innså at jeg måtte legge om planen, og la ut på lengre svømmetur mot et sted med roligere sjø. Terrenget bestod av veldig mye flat, livløs sandbunn, og det var ikke mye fisk å se. Da konkurransen var over etter 5 timer hadde jeg svømt 4,5km, sett kun to fisk og skutt èn. Men jeg var ikke alene om mindre fangst. De aller fleste kom i land med mindre fisk enn dagen før.


Når veiing og scoring var unnagjort og alle hadde skiftet og fått seg en varm dusj, var premieutdeling neste post på programmet, og dette var en opplevelse i seg selv. Stemningen og jubelen stod i taket for alle som ble tildelt en premie, og det danske og det finske laget bød på et engasjement og et sirkus man skal lete lenge etter. Dersom du har lyst å få et inntrykk av denne gjengens sprell kan jeg anbefale å bli med i gruppen Nordic Spearfishing Community på Facebook.


Etter to dager med konkurranse endte jeg og min fangst på tre lyr og en torsk med 14740 poeng og en 15. plass i NM, 56320 poeng bak Aksel Ørstavik som stakk av med gullet. Men jeg var strålende fornøyd og hadde nådd mine to mål; jeg storkoste meg og kom i land med fisk over minstemål.



Dan Barbala endte på 15. plass, og var strålende fornøyd med det. FOTO: Ivan Knudseth


Kvelden ble rundet av med et fantastisk festmåltid, med god drikke og enda bedre røverhistorier. Praten og latteren satt særdeles løst, og når tallerkenene ble ryddet av bordet var det mingling og skitprat på tvers av både temaer og landegrenser, og i løpet av kvelden haglet det inn med venneforespørsler på Facebook. Når personalet i festlokalet ville ha oss ut klokken tolv på kvelden trakk festlighetene seg videre til en av rorbuene og varte til langt på natt. Hva som skjedde på rorbua, skal få bli på rorbua. Men dersom du sitter på gjerdet og lurer på om du skal eller ikke skal bli med på en konkurranse i uv-jakt, vil jeg på det aller varmeste anbefale deg å bli med. Da kan du konkurrere i hobbyen din, suge til deg kunnskap og gode opplevelser, og stifte nye bekjentskaper. Og det er en overhengende fare for at du kommer til å konkurrere mot meg, for jeg sier som Arnold; I’ll be back!


Du har ingenting å tape, så hopp i det og bli med!


Sjekk ut den kule filmen Dan har lagd her:


[Tilbake]

 Makeweb CMS