Som nevnt ovenfor så er det kun innenfor utmark hvor allemannsretten gjelder. Dessverre er det ikke alltid åpenbart hva som er utmark og hva som er innmark, og det er heller ingen kart eller kommuneplaner eller lignende hvor man enkelt kan slå opp dette i. Kort oppsummert, så er alt som ikke er innmark, utmark. Derfor må man tolke hva som er innmark, og så trekke sine konklusjoner. Innmark er slikt som gårdsplass, hustomt, dyrket mark og kulturbeite. I tillegg er det en mer vag definisjon som sier at områder hvor det vil være utilbørlig fortrengsel for eier regnes som innmark. Hva som er utilbørlig fortrengsel, må man rett og slett bare føle seg frem til.
Dersom man ønsker en endelig avklaring på hvorvidt en tomt er utmark eller innmark, er dette noe man kan henvende seg til kommunen om. Kommunen vil da ha plikt til å redegjøre dette. Et slikt vedtak kan ankes til tingretten dersom man er uenig i utfallet. En slik sak gjaldt kyststien på Nesodden, som gikk helt til høyesterett, hvor spørsmålet var den stien man ser på bildet nedenfor. Som man ser går denne stien midt mellom eiendommens hovedhus og deres anneks og brygge ved vannet. Likevel endte Høyesterett opp med å konkludere at denne stien var utmark, og en stor betydning for det utfallet var strandsonens unikhet, og at eiere av tomter i dette området må tåle å få allmennheten tettere inn på seg enn mange andre.

Ett viktig element å huske når det gjelder henvendelser til kommunen, er at kommunen ikke bare har plikt til å redegjøre status på eiendommen. De har også en plikt til å håndheve loven dersom konklusjonen er at ulovlighet har blitt gjort.