Hendelsesrapporter

Fire dykkere skulle i vannet sammen på nytt sted. Dykker A og B dykket sammen til 39 meter med 49 minutter total dykketid. Dykker C og D hadde et grunnere og kortere dykk. Under dekompresjon kjenner dykker A ubehag i nakken, men tror dette skyldes anstrengelser under påkledning. 

Etter dykket blir nakken verre og han føler seg uvel og ber om at de kjører båten til land. Tilstanden forverres underveis og han begynner å miste følelsen i armer og bein. Personen og kravler ut av båten og opp på kai når de kommer til land. 

Dykker C ringer nødtelefon mens dykker B kjører for å hente O2-koffert. Etter noen minutter på land mister dykker A puls og respirasjon. Dykker D starter hjerte- og lungeredning. Dette fortsetter i 2-3 minutter til ambulanse er på stedet og tar over. Pasienten blir gitt adrenalin og ambulansepersonellet får gang på hjertet (etter 9 min stans) igjen ved hjelp av hjertestarter. Helikopter ankommer og frakter pasienten til sykehus for trykkammerbehandling. Etter 5 døgn på sykehus og 6 trykkammerbehandlinger blir han utskrevet uten varige men. Det ble konstatert at dykkeren fikk trykkfallsyke med boble i en av nakkevirvlene, det ble også påvist bobler i blodet og i hodet. Dykkeren har fått påvist arytmisk hjerteflimmer og hull i hjerteveggen mellom høyre og venstre side (PFO). Dette har mest sannsynlig vært en medvirkende årsak til trykkfallsyken da blodsirkulasjonen har vært redusert.

Læringspunkter:

• Ta symptomene alvorlig, det kan være noe mer bak disse.
• Ha grunnleggende sikkerhetsutstyr som oksygenterapikoffert lett tilgjengelig.

Dykket ble gjennomført rolig og greit i cirka 30 minutter. Maksimal dybde var 22 meter. Da paret skal gå opp til sikkerhetsstoppen fra 10 meter klarer ikke dykker A stoppe, og forsetter til overflaten. Vedkommende går så ned igjen til dykker B og forsetter dykket i ca. 10 minutter. 

Etter dykket klager dykker A på kløe og smerte i skulderen. Det blir gitt oksygen i omtrent 30 minutter. Dykkeren følte seg varm i skulderen og kontaktet AMK. AMK ga beskjed om å oppsøke legevakt. Der ble det i samråd med dykkelegen bestemt behandling i trykkammer. En nevrologisk undersøkelse viste at det også var cerebral bends (hjerne) med i bildet. Det ble konkludert med at dette var en alvorlig hendelse. Etter behandlingen i trykkammer ble dykkeren friskmeldt. 

Læringspunkter:

• Ta symptomene alvorlig, kontakt AMK omgående etter endt dykk for redusere sjansen for at eventuelle skader utvikler seg videre.
• Fortsett oksygenbehandlingen helt til AMK gir klarsignal for å avslutte behandlingen

Under henting av dykkere fra båt i moderat sjø 1-2 meters bølgehøyde, kom foten til en av dykkerne i kontakt med påhengsmotoren. 

Motoren gikk forover på tomgang for å holde avdriften og baugen opp mot vinden og bølgene. Foten var kun i kontakt med finnen nederst på motoren, kun 15-20 cm fra propellen. Ingen fysisk personskade ved dette tilfellet, men omfanget ved en eventuell hendelse har stor konsekvens. Klubben vil gå til montering av propellbeskytter. Dette hindrer at dykkere i vannet kan komme inn i propellen.

Læringspunkter:

• Propellbeskytter hindrer ikke at at dykkere eller utstur kan bli dratt inn mot propellen med stor kraft.
• Bruk av fartøyets fremdrift like ved dykkerne kan unngås ved å dra dykkerne ut på åpent vann med en tilstrekkelig lang slepeline, før de tas inn til fartøyet.

Dykker B følte at han brukte lang tid på å kle seg, så han stresset med å få ferdig utstyret og bli klar for å dykke. Når begge var kledd, ble dykkeruten gjennomgått og utstyret ble sjekket.

Begge dykkerne gikk ut i vannet og fulgte hverandre nedover. Ved 15 meter ga dykker B signal om at noe ikke var greit. Dykker A svømte da bort til dykker B som hadde begynt å gå oppover. Dykker B virket forvirret, så de holdt fysisk kontakt til de var på cirka 10 meter. Der stoppet dykker B siden han følte seg bedre. Etter en pause her signaliserte dykker B at han følte seg OK, og ønsket å fortsette dykket. Paret gjennomførte dykket uten at det oppstod noe uventet. 

Etter dykket snakket de sammen om hva som skjedde, og hvorfor det skjedde. Dykker B fortalte at han følte han holdt på å besvime, og var helt desorientert. Han hadde lest mye om sparepusting for å forlenge tiden under vann. Han mente han ikke bevisst hadde pustet for å spare på luften, men kunne ikke utelukke det. Paret ble enige om at hendelsen mest sannsynlig oppstod fordi han var stresset før dykket, og ikke pustet riktig under starten på dykket. Han har hatt flere dykk etter dette og med vanlig pusting har det ikke oppstått flere slike hendelser.

Læringspunkter:

• Meddykkere og dykkeleder kan se etter tegn på stress hos dykker B, og forsøke og roe ned og spørre om vedkommende er komfortabel med å dykke, før de går i vannet.
• Vi ønsker å ta alle symptomer på alvor, de kan være forløp til noe alvorlig. Ved å avbryte dykket og vurdere situasjonen på nytt før eventuell videre dykking igangsettes, øker vi fokuset på sikkerheten vår og vi kan oppnå større trygghet.

Dykker 1 skal gjennomføre sitt første dykk på 3 måneder, siste dykk var under varme forhold. Alt utstyr må justeres til kalde farvann igjen. Ved montering av utstyr, så lekker begge andretrinnene. En rutinert dykker i klubben viser et triks med å slakke litt på purge-knappen for å få stoppe lekkasjen. Umiddelbart i vannet merker Dykker 1 en lekkasje i tørrdrakten. Vedkommende informerer meddykkere via håndsignaler, men velger å gjennomføre dykket med lekkasje.

Dykket begynner rolig med noe fotografering og svømming langs en fjellvegg. Etter rundt 15-20 minutter skal laget krysse åpne vanmasser for å finne «Grillholmen». Kryssingen skjer på rundt 25-30 meters dybde. Etter noen minutter med svømming ute i åpne vannmasser uten noen referanser, så merker Dykker 1 at det blir tyngre å puste. Vedkommende prøver da å justere litt på andretrinnet, uten noen spesiell respons. Økt stressnivå fører da til økt pustefrekvens og en forverring av problemet. Dykker 1 bytter over til backupventil og bruker lykten til å slå på flaskesettet for å signalisere til meddykkerne at det er oppstått problemer. Dykker 1 merker også at pusteventil nummer 2 ikke gir nok luft. Pustefrekvensen øker vesentlig. Etter det som virker som en evighet, blir de andre dykkerene oppmerksom og dykker 2 kommer svømmende bort og donerer sin primærventil (langslange).

Dykker 1 er nå ganske bra panikkslagen og har bare et fokus, komme seg opp til overflaten. Dykker 1 signaliserer «opp-signal» og dropper blybeltet. Dykker 2 blir da med opp mot overflaten, men har ikke mulighet til å følge samme oppstigningshastighet som dykker 1 med droppet blybelte. Dykker 1 og Dykker 2 mister kontakten på rundt 10-15 meters dybde. Sikten er dårlig på grunn av dykkernes egne bobler som de har tatt igjen. Dykker 1 svelger litt vann, men klarer seg ellers bra. Dykker 3 har observert problemene, og velger å ta en litt roligere oppstigning og møter Dykker 1 og Dykker 2 på overflaten etter omtrent 2 minutter.

Dykker 1 er kald og stresset og vil til land fortest mulig. Det er fortsatt mer enn 20 minutter til avtalt henting med RIB, så det gjøres forsøk på å få kontakt ved hjelp av Dykker 1 sin fløyte. Dykker 3 blir værende og prøve å signalisere til transport med bøye og lydsignaler. Dykker 3 svømmer et stykke fra land med bøyen for å være synlig for båtfører. Etter en tid kommer RIB (før avtalt tid). Dykker 1 går ombord i RIB, mens Dykker 2 og 3 blir igjen for å gjennomføre utelatt sikkerhetsstopp. De hentes av RIB.

Læringspunkter:

• Ta symptomer på alvor. Selv om mindre hendelser som ventilblås og lekasje isolert sett kan være ufarlige, kan de i kombinasjon føre til tap av nok kapasitet til at vi ikke lenger er i stand til å dykke sikkert. Avslutt dykket og vurder situasjonen før eventuell videre dykking.
• Teamkamerater kan redusere stress hos dykker ved å holde blikkontakt, gi en hjelpende hånd (fysisk berøring) og ved å vise rolige håndsignaler.

Dykkerne var på "Muren" i Oslofjorden. Det ble dykket to dykk, begge innenfor tabell og med sikkerhetsstopp på fem meter i treminutter. 20 minutter etter det siste dykket blir den ene dykkeren uvel, og opplever "prikking" i korsryggen. Vedkommende ringer 113 og forteller om en mulig ulykke og hvor han er. Det kommer en redningsskøyte fra Drøbak innen kort tid og O2-behandling starter.

Redningsskøta går til Oscarsborg, der dykkeren blir henta med helikopter og flydd lavt til Ullevål sykehus. Han ligger i trykkammeret i fem timer og over natten til observasjon. Dykkerlegen hadde ingen forklaring på hvorfor vedkommende opplevde trykkfallssyke.

Læringspunkter:

• Trykkfallsyke kan oppstå til tross for at dykkeren følger anerkjente tabeller. Dykkeren kan redusere risikoen for trykkfallsyke ved å dykke med større konservatisme i forbindelse med:
• Tabeller/tid/dybde
• Valg av pustegass
• Vurdere fysisk og psykisk form

Det var meldt vind. De tre dykkerne avtalte på forhånd hvor de skulle gå opp etter dykket - et stykke fra land, ikke helt opp på stranda som vanlig. Det var bølger da de gikk ut. Dykket var rolig, en av dykkerne hadde med gopro-kamera, og hele dykket ble filmet.

På slutten, da de gikk opp til ca. elleve meter, ble sikten dårlig. De holdt seg nær hverandre. På sikkerhetsstoppet var det kraftige dønninger, så de visste at det ville bli mye bølger i overflaten. 

Etter sikkerhetsstoppet, gikk de alle tre opp i følge. I overflaten var det store bølger, noen av disse vasket over dykkerne i overflaten. De lå vertikalt i vannet, med ryggen til land og ansiktet mot bølgene. Dette var tungt, men gikk greit. De snakket sammen før de begynte å bevege seg inn mot land. 

Plutselig blir masken til en av dem slått av i en av dønningene som vasket over. Dette førte til at vedkommende svelget en del vann. Personen er ikke så begeistret for å ikke ha maske på seg i vannet.

Dykkeren brukte en del energi på å ikke få panikk i bølgene, og kom ut av kurs. Personen kom ikke rett inn på stranda, men ble ført mot svaberget. Her fikk vedkommende snudd seg og sto med føttene på bunn og vann til hoftene. Personen holdt armene strake mot svaberget for ikke å bli vasket opp.

Etter å fått hentet seg inn og fått igjen pusten, begynte personen å bevege seg sakte mot stranda. Da hadde meddykkeren fått av seg utstyret og kom ut for å hjelpe.  Den andre meddykkeren hadde  også kommet seg på land.

Dykkerne var slitne, men høye på adrenalin og snakket sammen i en god tone. Dykkeren oppgir en erfaring lagt til, og vil nok ikke gjennomføre et dykk med så kraftig vind en gang til.

Læringspunkter:

• Ved å ha med og sette på reservemaske kan dykkeren unngå uønsket vann i øynene
• Ved å sjekke værvarselet før dykket kan planleggingen ta høyde for været

Alt var normalt inntil nedstigning. Dykkeren (A) slet da med å komme ned, men klarte dette på tredje forsøk. Nedstigning gikk fint ned til maks dybde, men dykker A trivdes da ikke. Vedkommende ble rådløs og gikk til overflaten. Dykker A fylte vesten selv og svømte hurtig til overflaten. Under oppstigning fikk dykkeren panikk. Vedkommende beholdt ventilen i munnen hele tiden. 

Dykker B gikk opp samtidig, svømte bort til A og tok kontakt. Dykker B ga signal om å bli hentet med båt. Dykker A hyperventilerte da i overflaten. Dykker B tauet Dykker A bort til båten og assisterte med blybelte og svømmeføtter. Dykker A tok seg selv opp i båten og pustet rolig etter noen minutter. Hendelsen oppstod sannsynligvis som et resultat av problematisk nedstigning. De involverte konkluderer med at det er viktig å ha synlige referanser (tang, bunn, vegg) i denne fasen. 

Læringspunkter:

• Kjenn dine egne grenser, spør deg selv før dykket starter; er du fysisk og psykisk komfortabel med å starte dykket
• Meddykkere og dykkeleder kan se etter tegn på stress hos dykker B, og forsøke og roe ned og spørre om vedkommende er komfortabel med å dykke, før de går i vannet.
• Trene på økt vannfølelse ved å gjennomføre ned og oppstigning i fritt vann under kontrollerte former, starte grunt og øke eksponeringen etterhvert som komfortsonen øker.

Tre dykket i par. Det ble dykket fra båt, og alt gikk greit fram til hendelsen. Dykkeren (dykker A) fulgte med på manometeret gjennom dykket. Hendelsen oppstod da dykkeren prøvde å fylle drakt og merket at det ikke kom noe luft. Vedkommende merket da at det heller ikke kom luft gjennom andretrinnet. Dykkeren svømte da bort til meddykker og tok dennes octopus. Det var vanskelig å purge denne ventilen. Dykker A foretar en hurtig oppstigning sammen med den tredje dykkeren, og bruker dennes octopus. Dykkerne konkluderer med å sjekke manometeret enda oftere og holde tettere sammen under dykket. 

Læringspunkter:

• Ved å legge en strategi for gassforbruket er det mulig å planlegge:
• Hvor lenge gassen varer på den planlagte dybden
• Etter hvor lang tid vi skal snu, og dykke helt hjem med nok gassreserver
• Ved at teamkameratene ved regelmessige tidspunkt spør hverandre om trykket, øker de samholdet under dykket, og reduserer muligheten for at noen overser gassreservene sine.

Den ene dykkeren i paret var noe uopplagt før dykket grunnet lite søvn.  Paret forlot overflata for et dykk på maks 30 minutter ned til 28 meter. Dykkeren kom opp fra havet, og bar utstyret rett til bilen omtrent 50 meter unna i mye snø. Da vedkommende begynte å ta av seg utstyret kjente han noe smerte fra venstre arm, og tenkte at dette kunne skyldes anstrengelsen med utstyret. 2-4 timer etter dykket ble han stiv i skulder og arm. Dette ble verre utover kvelden og natten. 

Personen oppsøkte selv lege dagen etter, og det ble konstatert trykkfallsyke. Han ble lagt i trykkammer med konstatert leddbends. Etter tre dager med behandling ble han sendt hjem. Personen opplevde smerter og nedsatt følelse i armen i god tid etter behandling, men behandling av fysioterapeut har hjulpet. 

Av de signalene som ble oppfattet av meddykkere var ingen inne på tanken om at dette kunne være trykkfallsyke. Dykkerklubben har gått i gjennom hendelsen i ettertid. De vil prøve å være mer oppmerksom på eventuelle symptomer etter endt dykk, og la dykkere få hvile en stund i overflata før nedstigning. 

Læringspunkter:

• Økt risiko for skade ved dykking har sammenheng med nedsatt fysisk og eller psykisk form. Som dykkere ønsker vi derfor å være ved god psykisk og fysisk form når vi gjennomfører dykkeaktiviteter.
• Vi ønsker å ta alle symptomer på alvor, de kan være forløp til noe alvorlig. Kontakt AMK og be om veiledning. Ved tvil, start oksygenbehandling tidlig for å redusere skadeomfanget.

Paret dykket fra båt rundt et stort skjær. På grunn av mye strøm var det ikke mulig å komme opp på avtalt plass. Tre dykkere gikk opp til overflaten fem minutter før avtalt tid. Da hadde de drevet et godt stykke bort fra skjæret.

De så at båten plukket opp to andre par, og håpet å bli sett. De ropte til de ombord i båten, men ble overdøvet av motoren. De hadde med markeringsbøye (SMB), men heller ikke denne ble sett. De så båten kjøre til avtalt plass og begynte søk rundt skjæret. Båten gikk to ganger rundt skjæret. Det begynte å blåse opp, og en av dykkerne droppet blybeltet for å komme høyere opp i vannet. Etter 15 minutter begynte båten å utvide søket, og de bortdrevne ble til slutt oppdaget. De hadde da drevet 6-700 meter fra skjæret.

Læringspunkter:

• Ved å vurdere forholdene på stedet før dykkingen starter, kan det være mulig å forutse at strømmen kan dra med seg dykkere bort fra utgangspunktet.
• Ved dykking fra båt ønsker vi å holde kontinuerlig utkikk og se etter dykkere som kommer opp tidligere enn avtalt. Vi ønsker å ta høyde for at situasjonen på stedet kan forandre seg raskt.
• I dette tilfellet ble nødetatene ikke varslet til tross for at det gikk minst 10 minutter fra dykkerne skulle vært opp til dykkebåten utvidet søket. Se handlingsplan for dykking fra båt, hva sier denne om tid før varsling når dykkere ikke er å se til avtalt tid. Ved alarmering, følg også alarmplan.

Dykkeren lå på sikkerhetsstopp sammen med makker. Luftforsyning var 15 liter 200 bar hovedforsyning med separat ponyflaske for redundans. Dykkeren opplevde at dette var kontrollerte forhold, og ville teste om manometeret var nøyaktig. Han valgte å puste hovedflaska tom, vitende at det var en reserveluftkilde tilgjengelig.

Når flaska var tom gikk han til overflaten og byttet til reserveløsningen. Makker lå igjen på sikkerhetsstopp. Dykkeren måtte sikre positiv oppdrift ved blåse vesten opp manuelt. Dette fungerte dårlig med bølger som hindret effektiv innblåsing.

Båten lå omtrent 100 meter borte og dykkeren ga «ok-tegn» og regnet med at båten kom for å hente. Dette skjedde ikke, da det var flere grunner i dette området. Da han ikke klarte å sikre oppdriften begynte han å stresse. Dykkeren fikk svømt til land, men kom ikke opp grunnet bølgene.

Vedkommende hadde kamerarigg og nett med kamskjell hengende på seg. Han fant ut at eneste mulighet for å sikre oppdriften var å droppe blybeltet. Da kom oppdriften og stresset forsvant. Dykkeren svømte mot sikringsbåten, som kom han i møte. 

Dykkeren skriver at man ikke bør tømme hovedforsyningen uansett hvor kontrollerte forhold det er. Han vil også flytte inflatorslangen til vesten fra hovedkilden til reserveløsningen. 

Læringspunkter:

• Vi ønsker å holde sammen med teamkameraten vår under dykket, og unngår derfor å forlate hun/han
• Når vi trenger hjelp eller har en utfordring i overflaten, ønsker vi å be om assistanse ved å kommunisere at vi har et problem. Vi oppnår dette mest effektivt ved å vifte med hendene mot dykkebåten
• Har vi utfordringer med oppdriften prioriterer vi å gi slipp på vekt som ikke er en del av utstyrskonfigurasjonen vår. Vi lar derfor et fangsnett gå før vi begynner å slippe blybeltet.
• En reservegasskilde gir ekstra gass, men krever ekstra kapasitet og er en potensiell feilkilde. Før inflatorslange til oppdriftsystemet flyttes over til reservegasskilden, ønsker vi å jobbe effektivt med hovedgasskildene våre ved å prioritere at alle i teamet planlegger dykkene med en gass strategi hvor bruk av hovedgasskilden beregnes med hensyn til blant annet minimum gass reserve til oppstigning og til gassdeling i teamet. Slik kan vi opprettholde sikkerheten og samtidig gjøre oss mindre avhengige av ekstra utstyr.

Dykkeren var på 14 meter, og purget octopus for fylle luft i ei plastkanne. Ventilen frøs og fikk freeflow. Dykkerne foretok en kontrollert oppstigning. Flaska ble stengt i to minutter.

Dykkerne bestemmer seg for å gå ned igjen. Dykkeren som opplevde problemer merker ikke at han har glemt å åpne flaskekranen før han er en meter under vann.
Vedkommende svømmer opp og inn til land da han ikke får kontakt med de andre dykkerne. 

Læringspunkter:

• Å stenge flaskeentilen er en effektiv måte å stanse ventilblås fra andretrinnet. Imidlertid er det ikke nødvendig å holde flaskeventilen stengt over tid. Forsøk å stenge og åpne igjen etter kort tid mens andretrinnet ligger i vannet.
• Som teamkamerater under dykking ønsker vi å hjelpe hverandre med å ha kontroll på utstyret før vi starter en nedstigning, og hjelper til med å spørre om flaskeventilene er åpne.

Vedkommende gikk til overflaten etter endt dykk. På grunn av mangelfull trening med ny vest ble feil ventil aktivert - lufta gikk ut i stedet for inn. Dykkeren måtte droppe blybeltet for å sikre oppdriften. Dykkeren skriver selv at det må drilles på vestventilenes virkemåte.

Læringspunkter:

• Når vi tar i bruk nytt utstyr ønsker vi å bli kjent med dette under kontrollerte forhold. Vi forsøker derfor først å trene på bruk av ny vest på grunt vann sammen med en teamkamerat vi kjenner og stoler på.
• Når vi slipper gass ut av oppdriftsystemet vårt ved å trykke på feil knapp, er det ofte enklere å bytte knapp og fylle gass fremfor å slippe blybeltet. Det er også mer økonomisk.

Dykkeparet var desorienterte og ble værende på rundt 36 meter lenger enn beregnet. Dykker A ser at han vil komme til å gå tom for luft. 

Dykker A mottar munnstykket fra partnerens stageflaske. Kranen på denne er ikke åpen, og dykkeren får panikk da han kjenner at han ikke får luft. Dykkeren stiger til overflaten uten lufttilførsel, men husker å blåse ut munnen hele veien opp. Vedkommende fyller også vest og drakt underveis. I overflaten sikres positiv oppdrift, og dykkeren legger seg på rygg og svømmer mot båten. Dykkeren har kraftig hodepine, og er kvalm og sliten. 

Dykker A kommer i båten hvor han får hjelp i form av oksygenbehandling. Dykkeren kaster opp under behandlingen. Dykker A kjøres i land, mens en annen person settes på svaberg for å ta i mot Dykker B som følger prosedyrer ved oppstigning. Dykker A føler seg bedre. Senere undersøkelser viser at han har sluppet unna uten skader. De involverte skriver i rapporten at det er nødvendig med bedre fokus på luftforbruk og orientering. 

Læringspunkter:

• Ved å legge en strategi for gassforbruket er det mulig å planlegge:
• Hvor lenge gassen varer på den planlagte dybden
• Etter hvor lang tid vi skal snu, og dykke helt hjem med nok gassreserver
• Ved at teamkameratene ved regelmessige tidspunkt spør hverandre om trykket, øker de samholdet under dykket, og reduserer muligheten for at noen overser gassreservene sine
• Ved tom-for-gass situasjon under vann ønsker vi å prioritere å dele gass fra via primær eller reserveventil på hovedgasskilden vår, fremfor vedtil på stage- og dekompresjons flasker som normalt er lukket når de ikke er i bruk.
• Det står ikke noe om at det ble opprettet kontakt med AMK eller dykkelege. I en situasjon med tydelige symptomer etter rask oppstigning er det anbefalt å kontakte nødetatene som kan gi veiledning i skadebegrensende behandling og om nødvendig bistå på stedet.

To par går i vannet. Par 1 har sitt siste dykk på grunnkurset. Par 2 består av instruktør og dykker med oppfriskingsdykk etter et par års pause grunnet astma.

Det blir foretatt nedstigning til omtrent 12 meter. OK- signal blir gitt på bunnen og under dykket. Etter 12-13 minutter signaliserer dykkeren som er nede på oppfriskingsdykk at noe er galt, og gir tegn til å gå opp. Buddy signaliserer at dette er forstått, men misforstår dette med ok-signal. 

Dykkeren gir ok-signal til båten i overflaten, men mister etter hvert oppdriften. Årsaken er at draktslangen har løsna. Nå har de andre dykkerne kommet opp, og buddy legger på svøm da det er tydelig at det er et problem å holde seg flytende. 

Buddy og båt ankommer, og oppdrift blir sikra. Om bord i båten gjør astmamedisin at formen raskt bedrer seg. Dykkeren takker nei til oksygen. Dykkeren sier i ettertid at det begynte å svartne for han, og at han har problemer med å huske detaljer fra hendelsen. 

Læringspunkter:

• Vi ønsker å opprettholde oppdriften i overflaten ved bruk av vinge eller vest fremfor bruk av drakt.
• Ved tydelige symptomer som utmattelse og forløp til besvimelse bør allmenn- eller dykkelege gi råd om videre dykking er anbefalt for dykker med astma.
• Teamkamerat kan hjelpe oss med å få festet draktslangen om dette er vanskelig å utføre selv.

Dykkerne foretok nedstigning i fritt vann ned til 22 meter. Dykket forløp som vanlig, men den ene dykkeren hadde problemer med å styre oppdrift ved oppstigning. Utventilen på drakten viser seg å være defekt. 

Dykkeren opplever tap av følelser i legger og lår, og blir gitt oksygen om bord i båt. 113 blir ringt fra båten, og ambulanse venter i havna. Dykkeren blir kjørt til Kristiansand sykehus. Underveis til sykehuset forsvinner symptomene. Vedkommende blir utskrevet etter å ha blitt undersøkt på akuttmottaket. 

Læringspunkter:

Vi ønsker å utføre en funksjonstest av alt dykkeutstyret, deriblant ut-ventilen på drakta, under kameratsjekken før dykket begynner.

Etter endt strømdykk var både dykker A og Dykker B kommet seg forsvarlig opp til overflaten, og båt kom til. For å komme opp i båten måtte dykkerne ta av alt tungt utstyr, inkludert blybelte og rigg.

Grunnet strøm i overflaten måtte dykkerne holde seg fast i et tau festet på utsiden av båten samtidig som utstyret ble tatt av. Dykker B fikk problemer da blybelte skulle tas av. Vedkommende tok tak i feil enden av beltet uten spenne, for deretter å glippe hele beltet ned i strømmen.

Læringspunkter:

Under krevende arbeidsforhold kan vi gjøre det enklere for oss selv å la teamkameraten vår hjelpe oss med utstyret.

Den ene dykkeren i paret måtte droppe blyet på sikkerhetsstopp da det var tomt for luft. Dykkeren peker i ettertid på uforsiktighet, og skal være mer oppmerksom i framtida.

Læringspunkter:

I en tom-for-gass situasjon ønsker vi å prioritere å henvende oss til teamkamerat for reservegass slik at dykket kan avsluttes på en kontrollert måte, fremfor å gjennomføre nødoppstigning.

Var fokusert på fangst – glemte luftforbruk. Dykker A/B har mange dykk sammen. De la dykkebåten ved en brygge og gikk ut fra båten. Ingen av de hadde dykket der før, men dykker A visste det var en god fiskeplass. Dykker A tok derfor med fangstutstyr (slynge m/kniv og nett). De begynte med største dyp og gikk sakte grunnere mens de svømte langs land. Etter 25 minutter snudde de. 

Et godt stykke på tilbakeveien fant de en sprekk med flere fisk. Dykker A begynte sankingen. Dykker B ga arbeidslys og lå litt over. Da dykker A var fornøyd svømte de videre, dykker B foran A. Dykker B kikket bakover, men fant ikke dykker A. Dykker B gikk litt opp for å få bedre oversikt. Dykker A kom like etter nedenfra, han hadde mistet slynga. Han kom med en fisk i hånda og lykta i den andre. De ble enige om å svømme videre, og var da på omtrent 12 meter. 

Rett etter dette signaliserte dykker A at han trengte luft, fremdeles med en fisk i hånda. Dykker B donerte langslange. Dykker A prøvde å få fisken i fangsnettet. Resultatet av dette ble at han endte på ryggsiden til dykker B med for mye luft i utstyret. Dykker A begynte da en ukontrollert oppstigning med dykker B på slep etter førstetrinnet. De brøt overflaten omtrent 30 meter fra båten. Begge var OK, og overflatesvømte til båten.

Dykkerne skiftet og gjennomgikk hendelsen. Dykker A konkluderte med at han var så fokusert på fangst at han glemte luftforbruk og oppdriftskontroll. De involverte mener selv de bør trene på kontollert oppstigning med luftdeling og spørre den andre dykkeren om disponibel luftmengde hvis man mistenker at det nærmer seg slutten.

Læringspunkter:

• Som dykkere er pustegass vår høyeste prioritet under overflaten. Å ta imot en pusteventil foran å legge en fisk i et fangsnett, øker sikkerheten vår.
• Ved å legge en strategi for gassforbruket er det mulig å planlegge:
• Hvor lenge gassen varer på den planlagte dybden
• Etter hvor lang tid vi skal snu, og dykke helt hjem med nok gassreserver
• Ved at teamkameratene ved regelmessige tidspunkt spør hverandre om trykket, øker de samholdet under dykket, og reduserer muligheten for at noen overser gassreservene sine

Ble dårlig etter lang dykkedag. Fire personer var samlet ved Saltstraumen for ei dykkerhelg. Etter et strømdykk tok gruppa en pause på i overkant av fem timer. Dykk nummer to var et roligere veggdykk med noe strøm.

Cirka 50 minutter etter dykket ble en av de dårlig. Han følte seg uvel, ustødig og kastet opp. Han fikk raskt O2 og ble bedre. Det ble fortsatt å gitt oksygen i ca 2,5 timer før han la seg til å sove. Han ville ikke at det ble tatt kontakt med dykkerlege, da han mente han bare var sliten. En i gruppa var turnuslege, og han undersøkte pupiller, førlighet, styrke og almenntilstand før dykkeren fikk gå til sengs. 

Vedkommende tok det med ro resten av helga, og han avstod fra å dykke. Han følte seg fin, men var fortsatt litt ustødig. Han dro til doktor mandag formiddag, og ble deretter sendt direkte til Tromsø for behandling i trykk kammer. Dykkeren ble raskt bedre etter første behandling. Han hadde vestibular bends (bends balanseorgan/indre øre) og fikk 1 måned dykkerforbud. 

Dykkeren opplever ingen ettervirkninger så langt, med unntak av at han reagerer på sterkt lys. Han har dykket flere dykk etter at forbudet ble opphevet. 

I ettertid ser gruppa at mulig årsak til hendelsen er lite søvn, mye kaffedrikking og lite vann i løpet av dagen. Det var av stor betydning at dykkeren raskt fikk O2 lenge, men gruppa ser at det var feil å ikke ringe dykkerlege. – Vi har fått en kraftig lærepenge om at trykkfallssyke kan ramme vilkårlig, og man skal ikke gjøre medisinske vurderinger selv, sier den tilsendte rapporten. 

Læringspunkter:

• Vi ønsker å ta alle symptomer på alvor, vi vet ikke sikkert om de er forløp til noe alvorlig. Kontakt AMK og be om veiledning. Ved tvil, start oksygenbehandling tidlig for å redusere skadeomfanget.
• Ved å kontakte dykkelege/AMK/nødetater viser vi at vi tar vår egen og andres sikkerhet på alvor. Vi ønsker alle å komme trygt hjem og det har derfor en verdi å snakke med sakkyndig personell som kan gi råd og veiledning tidlig, når potensialet for skadebegrensende tiltak er på sitt største.

Pusteventil blåste ustanselig. Omtrent 30 minutter ut i et lite krevende dykk tar dykker A kontakt med dykker B og signaliserer problemer med pusteventilen sin som blåser ustanselig. 

Dykker B gir henne umiddelbart sin reserveventil. På dette tidspunkt har dykker A begynt å få litt panikk etter å ha svelget vann. Dykker B beslutter umiddelbart at dykket avbrytes. Begge dykkere gikk raskt og men kontrollert til overflaten.  På overflaten har dykker A lett panikk og sliter med hyperventilering. Dykker B hjalp dykker A umiddelbart med å fylle luft i vesten for å sikre oppdrift. Etter noen minutter roer dykker A seg ned og svømmer selv inn til land. 

Siden oppstigningen ble foretatt kontrollert og dykket var langt innenfor sikkerhetsmarginene ble det ikke foretatt nytt dykk med dekostopp. 

Læringspunkter:

Ved stressende situasjon under dykket ønsker vi å prioritere å roe ned situasjonen før vi dykker videre, les: før vi foretar en oppstigning. Teamkamerater kan redusere stress hos dykker ved å stabilisere, ligge rolig, holde blikkontakt, gi en hjelpende hånd (fysisk berøring) og ved å vise rolige håndsignaler.

Munnstykke på backupventil løsnet under under bassengdykk på grunnkurs. Eleven fikk panikk og svømte til overflaten. Instruktøren fulgte etter med tanke på å donere luft. Kurseleven som pustet med hovedventilen hadde masken av, og ble sittende igjen på bunn. Vedkommende tok tilbake sin egen ventil og ble sittende til han ble assistert opp. Eleven ble litt sjokkert, men var i stand til å fortsette kurset.

Læringspunkter:

Terskelen for stress under vann er for de fleste svært lav når man er i startfasen med å utdanne seg til å bli sportsdykker. Utstyrsfeil kan skje og det er vanskelig å forberede seg på dette. Når uhellet er ute ønsker alle som er involert i hendelsen å opptre så rolig og kontrollert som mulig mens hendelsen pågår, ikke minst den som er sammen med den som blir offer for utstyrsfeilen. På denne måten hjelper vi hverandre med å bygge en viktig mentalitet overfor uønskede hendelser, når de skjer vil vi kunne opprettholde større fokus på å løse situasjonen ved å forholde oss rolige.

Stress, manglende erfaring og dårlig buddysjekk førte til at dykkeren glemte å koble til draktslangen. Vedkommende fikk pusteproblemer og panikk. Buddyen droppa blyet og dykkeren steg opp til overflata. Søk etter blyet førte ikke fram.

Læringspunkter:

• Når vi dykker ønsker vi å være avslappet, fysisk og psykisk opplagt, og glede oss til å starte dykket. Vi ønsker å unngå en kombinasjon av stress og dykking.
• Vi ønsker å utføre funksjonstest av alt dykkeutstyret, under kameratsjekken før dykket begynner. På denne måten kan vi være sikre på at utstyret som skal ivareta sikkerheten vår under vannet, fungerer når vi starter dykket.

På klubbdykk i sørlandsklubben i april 2011 var sju personer med. Båten ankret opp i en bukt, og to par gikk i vannet. Da disse kom opp, gikk de siste tre ned. Etter ca. 30 min. kommer en dykker opp ved båten. Bobler fra de andre var å se rundt. De siste dykkerne kommer opp et par minutter senere. Den ene av disse setter seg på en kasse og hoster. På spørsmål fra dykkeleder svarer mannen i femtiårene at han tror han har holdt pusten for lenge oppstigning. Man kan høre surkling fra lungene og han hoster opp litt blod. Nå skjer mange ting på en gang.

• Personen får hjelp med å få av utstyret 
• Han blir gitt oksygen 
• Det blir ringt 113 
• Anker blir heist og det blir satt kurs mot land

På vei inn holdes kontakt med 113. Ambulanse vil vente i havna. Mannen mener det hjelper med oksygen. Klubbleder blir orientert. Ambulansen kjører til Lyngdal, og ferden går videre med helikopter til Kristansand sykehus. Det er ikke mistanke om trykkfallsyke, og ikke behov for trykkammer. Personen blir til overvåkning over natten. Han blir utskrevet neste dag med konklusjonen om rift i en lunge. Dykkeren sier at han nå vil holde fokus på å puste ut og aldri holde pusten under oppstigning.

Læringspunkter:

Ved å puste kontinuerlig under hele dykket opprettholder vi den naturlige trykkutligningen av lungene, sirukulasjonssystemet og vevene i kroppen vår, noe vi er avhengige av for å redusere risikoen for blant annet barortaumer under oppstigning.

Dykkerne skulle ut i vannet ved hjelp av baklengs rulle fra båtrekka. En av dykkerne traff gasshåndtaket på båten, og dette resulterte i stor hastighet på fartøyet. En dykker i vannet var svært nær å bli truffet av båt og propell. De involverte mener faren for gjentagelse kan minskes ved å benytte den andre siden av båten ved ihopp eller sette opp et varselskilt.

Læringspunkter:

Sjøgående fartøy representerer stor kraft og utgjør en risiko med potensielt store konsekvenser for mennesker og utstyr de kommer i konflikt med. Risikoen for at dette skjer igjen kan elimineres ved at motoren aller helst slås av under lossing av dykkere eller at lossing kun skjer i tilstrekkelig avstand fra gasshendelen, eventuelt reduseres ved at det monteres avskjerming rundt gasshendelen.

Gruppen tok båt fra Tregde og ut til en holme. Det blåste og var mye var mye sjø. Involverte og tre til dykket i to par ned til på mellom 20 og 25 meter for å se på et vrak.

Tilbaketuren tok litt lengre tid enn det som var beregnet, så paret måtte gå opp før de kom inn i bukta. Det førte til at de kom opp i åpen sjø. De prøvde å svømme mot bukta. Dykkeren fikk litt panikk og gikk tom for energi. Det førte til at han ble dradd mot et skjær. Vedkommende bestemte seg for å prøve å komme seg opp på dette, og måtte kaste blybelte og vest for å klare dette. 

Læringspunkter:

Under stressende situasjoner i vannet ønsker vi å holde sammen med teamkameratene våre slik at vi kan hjelpe og støtte hverandre til å ta avgjørelser og til å håndtere både stress og nødvendige arbeidsoppgaver. Vi ønsker å prioritere å hvile før vi blir utmattet, slik at vi opprettholder vår kapasitet til å ta vare på oss selv og andre.

Fire par dykkere var i Trangstraumen, Raftsundet. Deltagerne gikk ut fra båt nært land, svømte ned og ut i strømmen og kom ned på 16 meter før de lot seg drive av sted.

Paret fikk raskt god fart, og sikten var 5-6 meter. De dykket med kameratline på omtrent 3 meter. Det ble raskt grunnere og farten økte. De kom til et parti med store steiner. Dybden var nå mellom 9 og 12 meter. Dykker A "fløy" over en stor stein, mens dykker B fulgte bunnen 2-3 meter under. 

Nå blir dykker B hengende fast etter lina til overflatebøya i venstre arm, mens dykker A fortsetter til kameratlina strammes i sin høyre arm. Det viser seg etterpå at "flytetauet” hengte seg fast i en stein nærmere land. Lengden på tauet til overflatebøya var 23 meter.

Dykker B forsøker å nå kniven med høyre arm. Dette mislykkes, og han velger å slippe kameratlina. Med armen fri får han tak i kniven sin og kutter seg løs fra overflatebøya. Når dette står på blir han slengt opp mot en stor stein, og luftflaska løsner fra jakkevesten. Den blir hengende i ett sikkerhetstau rundt førstetrinnet. Oktopusen får en skade og begynner å blåse.

Dykker B driver videre med strømmen og finner igjen dykker A 50-60 meter unna.

Dykkerne forsøker å koble sammen kameratlina igjen, men mislykkes i strømmen. Forsøk på å feste flaska og ordne oktopusen fører heller ikke fram. Paret bestemmer seg for å avbryte dykket. De går rolig til overflaten, har sikkerhetsstopp, sikrer positiv oppdrift, tilkaller båt og blir plukket opp. 

Dykkerne mener i ettertid at tauet til overflatebøyen må ha bedre flyteevne. De mener  også at tauet til overflatebøya og kameratlina bør festes på samme arm, og ikke i hver sin arm som det her ble gjort.

Læringspunkter:

Til tross for at kameratlinen bidrar til å samle teamet, binder den også kapasitet hos oss som dykkere. Denne kapasiteten trenger vi til vår situasjonelle oppmerksomhet (SO). SO er en grunnleggende ferdighet som vi er avhengig av til å hente inn nødvendig informasjon fra omgivelsene rundt oss mens vi dykker, informasjon som vi blant annet bruker til å vurdere risiko for å sette fast kameratlinen i omgivelsene våre.

Fire stykker dykket i to par. Det ble planlagt dykking etter computer (multilevel) med maks. bunntid 40 minutter. Parene gikk ned fra båten til omtrent 10 meters dyp. Der var de på en vegg som fortsatte nedover i anslagsvis 45 meter. 

Et par brukte mellomline, mens det andre dykket uten. Parene gikk ned samtidig, men så bare hverandre sporadisk grunnet mye brunalger. Sikten ned til 18 meter var under to meter. Derfra ble den noe bedre.

Paret med dykker A holdt seg på 25 meter. Da de hadde dykket i 11 minutter fikk dykker A blåsing på hovedventilen. Han byttet til oktopus og forsøkte å stoppe blåsing på hovedventilen uten hell. På dette tidspunktet oppdaget ikke buddyen hva som skjedde selv om de bare var tre meter fra hverandre. Dykkeren med problemer signaliserte gjennom rykk i mellomlina og meddykkeren oppfattet da straks situasjonen.

Paret startet oppstigning. Dykker A hadde hadde god kontroll selv om det var mye bobler grunnet blåsingen fra ventilen. Etter ett minutt var paret kommet på 17 meter, og etter ytterligere ett minutt på 14 meter. Ventilen blåste stadig mindre. Paret svømte rolig opp til 10 meter, der blåsingen stoppet helt opp. Dykketiden var nå på 15 minutter. De stoppet opp, sjekket utstyret og valgte å fortsette dykket på 9-10 meter resten av tiden. Resten av dykket foregikk uten problemer. Utstyret til dykker A ble sendt til service dagen etterpå. Det viste seg at mellomtrykket var omtrent 1,5 bar for høyt. Utstyret hadde ikke vært på service da det var nytt.

Læringspunkter:

Når det oppstår feil på utstyret ønsker vi å prioritere å beholde roen for å unngå unødvendig stress. En blåsende ventil kan være stressende men er ikke nødvendigvis kritisk farlig. Å beholde roen og utføre en kontrollert oppstigning sammen, er en rasjonell reaksjon på, og bidrar til redusert risiko under en slik hendelse.

To gutter skulle ha et rolig dykk ved siden av en strøm. Problemer med en pusteventil medførte at de mistet kontakten med tre andre dykkere. Etter å ha ordnet problemet, gikk de ned for et fint dykk til de svømte inn i strømmen. Inn i strømmen klarte dykkerne ikke å komme seg ut, og de bestemte seg for å gå til overflaten. Planen var å ha et sikkerhetsstopp på tre meter, men ble dratt ned igjen etter et minutt. Etter å ha fylt luft i draktene kom de seg til overflaten. De hadde da drevet langt med strømmen. Signaler ble gitt til båten uten hell. De prøvde så å svømme mot båten, men strømmen var for sterk.

Etter å ha ligget i sjøen omtrent en time oppdager den ene at det vil være kortere å svømme over til den andre siden av fjorden. Svømmeturen var lang og tung med strøm i mot. Når de kom i land, fikk de gitt beskjed og stoppet en større leteaksjon. Paret hadde da vært borte i to og en halv time. Paret oppgir at situasjonen kunne vært unngått ved hjelp av bruk av markeringsbøye, bedre kunnskap om området og å avtale tidspunkt for når dykket skal være ferdig.

Læringspunkter:

Som dykkere ønsker vi å gjøre det enkelt for dykkeleder å ha kontroll på vår tid og posisjon under hele dykket. Som hjelpemidler kan vi hente inn informasjon om dykkestedets topografi og strømforhold, værvarsel, avtale dykkets varighet i tid, og avtale bruk av verktøy som overflatemarkeringsbøye (OMB) eller fløyte til å fange dykkeleders oppmerksomhet når vi kommer ut av tidsplanen eller ønsket posisjon.

Dykker A, B og C skulle ha et rolig dykk. Dykker B og C er relativt uerfarne. Dykker A skulle ha sitt første dykk i Norge med tørrdrakt etter kurs i Australia. Avtalt dykkeplan var maks. 20 meter dybde inntil 40 min.

Omtrent 25 minutter ut i dykket merker dykker A at hun har vanskeligheter med å puste i andretrinnet og at hun puster inn noe vann. Hun prøver å få tak i backupventil, men får ikke dette til. Dykker A viser så tom-for-luft-tegn til dykker B som forsøker å gi henne sitt ventilsett. Dette tar noe tid da utstyret er relativt ukjent for dykker B. Dykker A tar ikke imot ventilen fra dykker B. Dykker B velger da å få dykker A til sikkerhet i overflaten.
Dykker B forsøker å fylle dykker A sin vest, men får ikke dette til. I etterkant sier dykker B at han ikke er sikker på om han har trykket på riktig knapp. Dykker B velger så å fylle sin egen BCD og ta med dykker A til overflaten. Dykker C følger situasjonen. På vei opp puster ikke dykker B tilstrekkelig mye, og føler at han har vel mye luft i lungene. Han begynner da å puste hurtig og problemet løser seg. I overflaten får heller ikke dykker B til å fylle dykker A sin BCD, men velger å sikre oppdrift ved å blåse denne opp manuelt.

Dykker A blir så trukket inn til land hvor vedkommende får oksygen, ullteppe og vann. Dykker B og C puster også oksygen.  Utstyret som ble benyttet av dykker A er tatt ut av bruk og vil ikke bli benyttet før det er blitt undersøkt av kyndig person. I samråd med Haukeland valgte dykkerne å pakke sakene, reise hjemover og se an situasjonen mens de involverte fikk puste oksygen. 

Læringspunkter:

• Vi ønsker å utføre funksjonstest av alt dykkeutstyret, under kameratsjekken før dykket begynner. På denne måten kan vi være sikre på at utstyret som skal ivareta sikkerheten vår under vannet, fungerer når vi starter dykket.
• Når vi tar i bruk nytt utstyr ønsker vi å bli kjent med dette under kontrollerte forhold. Vi foretrekker derfor først å trene på grunt vann sammen med en teamkamerat vi kjenner og stoler på.

Dykkeren var til vanlig utstyrt med 2x10 liters-flasker. Da dette settet var tom for luft, ble en singel 15-liters flaske tatt i bruk. Denne hadde en påsatt treliters pony bottle.
Ved starten på dykket var vedkommende uoppmerksom og puttet ventilen som var tilkoblet pony bottlen i munnen.

Dette resulterte i at dykkeren gikk tom for luft etter omtrent 14 minutter. Vedkommende gikk da umiddelbart over på hovedventil som var lagt rundt halsen for backup. Dykkeren signaliserte "tomt for luft" til meddykker. Vedkommende skjønte ikke hva som hadde skjedd, og dykket ble avsluttet kontrollert.

Læringspunkter:

• Vi ønsker å utføre funksjonstest av alt dykkeutstyret, under kameratsjekken før dykket begynner. På denne måten blir vi mer oppmerksomme på korrekt betjening av utstyret, og bidrar til at utstyret som skal gi oss trygghet under dykket, fungerer som det skal.
• Når vi tar i bruk nytt utstyr ønsker vi å bli kjent med dette under kontrollerte forhold. Vi forsøker derfor først å trene på bruk av ny vest på grunt vann sammen med en teamkamerat vi kjenner og stoler på.

Dykker skulle ha eksamensdykk på kurs. Dykket ble foretatt sammen med tre andre elever.
Etter omtrent 15 minutter kom dykker og sikring opp og hadde en kort samtale. Eleven klaget over dårlig hals. Deretter gikk de ned igjen. Etter fem minutter etter kom eleven opp igjen og signaliserte problemer. Han satte kursen straks mot land, og ble hjulpet opp og av med utstyr. Eleven klaget over irritasjon i halsen og ekkel smak i luften. Ved inspeksjon av flaskene ble det oppdaget sterk oljelukt fra dem.

Kompressoren var nyoverhalt av serviceverksted. Det ble oppdaget at det ikke var fjernet en transportsikring på filterpatronen. Dette gjorde at luften ble ført urenset til flaskene.
Eleven ble gitt oksygen i 10 min. Eleven uttrykte at det var nok og at han følte seg bra. De andre elevene opplevde luften som ekkel. Sikringsdykker brukte luft fra egen kompressor.

Eleven dykket to dager senere og har dykket et titalls dykk i den etterfølgende måneden. På bakgrunn av reaksjonsform og hvordan eleven løste problemene på ble dykket godkjent og sertifikat tildelt.

Læringspunkter:

Vi ønsker å ta alle symptomer på alvor, de kan være forløp til noe alvorlig. Kontakt AMK og be om veiledning. Ved å kontakte dykkelege/AMK/nødetater viser vi at vi tar vår egen og andres sikkerhet på alvor. Vi ønsker alle å komme trygt hjem og det har derfor en verdi å snakke med sakkyndig personell som kan gi råd og veiledning tidlig, når potensialet for skadebegrensende tiltak er på sitt største.

Episoden fant sted under tur med båt på Sørlandet. Dykkerne var ikke klar over at det kunne være sterk strøm i overflaten. Tilbake på overflaten blåste dykkerne opp vesten og begynte å svømme mot strømmen til båten. Strømmen var sterk og den ene dykkeren følte at han ikke nærmest seg båten. Vedkommende løsnet så blybeltet og holdt det i hånden en stund, men han kom forsatt ikke nærmere båten. Beltet ble så droppet. Han var forberedt på å droppe apparatet også, men det ble ikke nødvendig.

Læringspunkter:

Under stressende situasjoner i vannet ønsker vi å holde sammen med teamkameratene våre slik at vi kan hjelpe og støtte hverandre til å ta avgjørelser og til å håndtere både stress og nødvendige arbeidsoppgaver. Vi ønsker å prioritere å hvile før vi blir utmattet, slik at vi opprettholder vår kapasitet til å ta vare på oss selv og andre.

Sterk oppdrift førte til en ukontrollert situasjon. Vesten ble fylt ukontrollert med luft under nedstigning. Situasjonen kom etter hvert under kontroll.

Læringspunkter:

Ved uønskede hendelsre under vann ønsker vi å prioritere å beholde roen og løse situasjonen før vi gjør en vurdering på hva vi gjør videre i dykket.

Dykkeren gav paniske tegn til parkameraten, men vedkommende skjønte ikke hva som var problemet. Dykkeren rev så av seg masken, la fisk og kniv i fangstnettet til parkameraten, og hadde en halvpanisk nødoppstigning.

Læringspunkter:

• Som dykkere ønsker vi å ha god situasjonell oppmerksomhet (SO) som gjør oss i stand til å bservere forandringer i omgivelsene våre, som for eksempel at teamkameraten mangler glasset i masken. Videre ønsker vi å roe ned situasjonen og håndtere den videre dykkingen (les: oppstigning) på en kontrollert måte.
• Ved å ha en reservemaske tilgjengelig kan vi hjelpe teamkameraten vår med å erstatte en ødelagt maske på stedet, før videre dykking.

Vedkommende byttet så ventil og gjennomførte en normal oppstigning. Sannsynligvis skyldes problemet at det var kommet ferskvann inn i membrankammeret under skylling. Ventilen som ble brukt under dykket var en Poseidion Syclon Super som skal ha frosthette, men den var ikke påmontert. 

Læringspunkter:

Ved stressende situasjon under dykket ønsker vi å prioritere å roe ned situasjonen før vi dykker videre, les: før vi foretar en oppstigning. Teamkamerater kan redusere stress hos dykker ved å stabilisere, ligge rolig, holde blikkontakt, gi en hjelpende hånd (fysisk berøring) og ved å vise rolige håndsignaler.

Det var ti minusgrader og det blåste frisk bris. Vannet holdt 2 grader. På ca. 25 meter opplever dykkeren fullstendig "apati" grunnet nedkjøling. Vedkommende fulgte med meddykkeren opp, og avbrøt dykket på normal måte. Da det var tid for å få av våtdrakten var det issørpe i den, og dykkeren brukte lang tid på å få varmen og følelsen tilbake i kroppen igjen.

Læringspunkter:

Det er viktig å holde varmen og unngå nedkjøling når vi dykker. Som ellers må en kle seg etter forholdne. Hypotermi vi blant annet kunne ta mye oppmerksomhet fra det som skjer rundt dykkeren, redusere motoriske ferdigheter, gi skjelving og potensielt apati som det ble erfart her.

Vedkommende dykket på fjerde dag. Maks dybde på dykket var 14 meter. Det var mye opp- og nedstigning siden meddykker hadde problem med utligning. Rett etter dykket fikk dykkeren hodepine, kvalme, problemer med å finne ord og var svimmel. Det ble kjørt behandling i trykkammer.

Læringspunkter:

• Økt risiko for skade ved dykking har sammenheng med nedsatt fysisk og eller psykisk form. Som dykkere ønsker vi derfor å være ved god psykisk og fysisk form når vi gjennomfører dykkeaktiviteter
• Vi ønsker å ta alle symptomer på alvor, de kan være forløp til noe alvorlig. Kontakt AMK og be om veiledning. Ved tvil, start oksygenbehandling tidlig for å redusere skadeomfanget.

Før dykket startet frøs andretrinnet med påfølgende frysing i førstetrinnet i åpen stilling. Forsøk på å skru igjen kranen var fånyttes da denne også var frosset fast. Flasken tømte seg og dykket ble avbrutt. Ventilen som ble brukt var en APEX 50.

Læringspunkter:

Ved stressende situasjon under dykket ønsker vi å prioritere å roe ned situasjonen før vi dykker videre, les: før vi foretar en oppstigning. Teamkamerater kan redusere stress hos dykker ved å stabilisere, ligge rolig, holde blikkontakt, gi en hjelpende hånd (fysisk berøring) og ved å vise rolige håndsignaler.

Dykker nummer seks ble hengende fast i festeanordningen til årene. Dykkeren ble da hengende med venstre fot sittende fast på rekka, mens hele leggen på drakten ble spjæret. Dykkeren ble raskt strippet for utstyr og dratt ombord i båten uten å ta inn vann. Dykkeren ble ombord og de andre dykkerne gjennomførte dykket som planlagt.

Læringspunkter:

Som dykkere ønsker vi å risikovurdere forholdene både under og over vannet. At vi kommer oss trygt ned i og opp av vannet er en grunnleggende del av det å dykke trygt. Vi undersøker derfor stedet der vi går ut i vannet på en grundig måte for å finne eventuelle risikomomenter som for eksempel gjenstander som kan hente seg fast i dykkeutstyret vårt.

Dykkerne hadde mellomline. Når dykkeren fikk bena opp, surret mellomlina seg rundt hans inflatorslange slik at han ikke kunne få ut luft ut av vesten. Når meddykkeren fikk luften ut av drakt og vest, fikk han begrenset hastigheten deres mot overflaten. Det var et dykk der de skulle simulere dekompresjon på seks meter. Når de kom dit, lot meddykkeren dykkeren forsette til overflaten med at han slapp mellomlina. Meddykker tok selv en rolig oppstigning fra seks meter til overflaten. Da meddykker kom til overflaten så han at den andre dykkeren hadde det bra. Det som de ser i etterkant er at en ikke bør ned til slike dybder under første tørrdraktsdykk. Mellomlina som ble benyttet var for tynn og myk slik at den klarte å henge seg opp i dykkerens inflator.

Læringspunkter:

Til tross for at kameratlinen bidrar til å samle teamet, binder den også kapasitet hos oss som dykkere. Denne kapasiteten trenger vi til vår situasjonelle oppmerksomhet (SO). SO er en grunnleggende ferdighet som vi er avhengig av til å hente inn nødvendig informasjon fra omgivelsene rundt oss mens vi dykker, informasjon som vi blant annet bruker til å vurdere risiko for å sette fast kameratlinen i omgivelsene våre.

Det ble brukt en 15 liters flaske på 200 bar. Når dykkeren startet oppstigningen oppdaget han at han begynte å gå tom for luft. Dykkeren hadde omtrent 16 bar luft igjen når han var på 40 meter. Dykkeren prøvde å gi tegn til meddykker, men fikk ikke kontakt. Da besluttet dykkeren seg for å droppe blybelte og stige mot overflaten. På overflaten fikk dykkeren en ekstra flaske og gikk så ned igjen til 21 meter og var der i 15 min. Etter 15 min startet han oppstigning med stopp på ni, seks og tre meter. Når dykkeren kom til overflaten ble han fraktet til sykehus og ble så satt i trykkammer. 

Dykkeren konkluderer med at han hadde feilberegnet bunntid, hadde for lite luft samt at det ble dykket for dypt.

Læringspunkter:

• Ved å legge en strategi for gassforbruket er det mulig å planlegge:
• Hvor lenge gassen varer på den planlagte dybden
• Etter hvor lang tid vi skal snu, og dykke helt hjem med nok gassreserver
• Ved at teamkameratene ved regelmessige tidspunkt spør hverandre om trykket, øker de samholdet under dykket, og reduserer muligheten for at noen overser gassreservene sine.
• I en tom-for-gass situasjon ønsker vi å prioritere å henvende oss til teamkamerat for reservegass slik at dykket kan avsluttes på en kontrollert måte, fremfor å gjennomføre nødoppstigning.

Det var strålende vær, åtte grader og rolig sjø. Båten som ble brukt ankret de opp bak en holme. Dybden under dem var 15 - 16 meter. Etter 20 - 25 minutter fikk dykkeren øye på dreggen fra båten som kom svevende over hodet på han, og den hadde god fart. Dykkeren svømte etter og fikk tak i dreggen. Sammen med båten ble han ført utover midtfjords i skipsleia. Da dykkeren brøt overflaten så han at båten var drevet langt ifra dykkestedet. Meddykkeren oppdaget etter vært at han hadde ”mistet” pardykkeren sin og hadde gått opp til overflaten etter vanlig prosedyre. Der hadde han sett at båten hadde drevet vekk. Meddykkeren begynte så å svømme etter båten uten å vite at parkameraten hang på slep etter tauet på båten. Dykkeren som hang etter båten var så utmattet i armene at han valgte å droppe blybelte for å komme seg opp i båten. Meddykkeren hadde gitt opp og var delvis utmattet, men dykkeren som hadde kommet seg opp i båten fikk øyekontakt og de signaliserte til hverandre. Dykkeren kom seg bort til sin meddykker og fikk plukket han opp uten noe problemer.

Dykkerne mener at årsaken til at båten drev bort, var at tauet til dreggen var stramt ettersom floa begynte, dette kombinert med kraftig vind.

Læringspunkter:

Under stressende situasjoner i vannet ønsker vi å holde sammen med teamkameratene våre slik at vi kan hjelpe og støtte hverandre til å ta avgjørelser og til å håndtere både stress og nødvendige arbeidsoppgaver. Vi ønsker å prioritere å hvile før vi blir utmattet, slik at vi opprettholder vår kapasitet til å ta vare på oss selv og andre.

Under dykket bruker dykkeren mye luft og gir signal til meddykkeren ved omtrent 30 bar. Meddykkeren vurderer svømmetur til båten som lite ønskelig og gir octopusen til parkameraten. Meddykker har da omtrent 100 bar igjen. De svømmer videre på grunt vann (sikkerhetsstopp på 5 meter), parkameraten er litt lett, og meddykkeren gir så han en tung gjenstand for å ikke flyte opp. Plutselig ser meddykker at parkameraten ikke har octopusen lengre. Han ser ikke at vedkommende igjen bruker sin egen ventil. Dykkeren som har tatt sin egen ventil i bruk igjen er nå tom for luft, og tar så en kontrollert oppstigning. Når meddykkeren kommer opp har han 70 bar igjen. Det viser seg etter dykket at meddykker sin octopus har en flenge i munnstykket. Dette førte til at parkameraten sugde inn vann og gikk over til sin egen ventil.

Læringspunkter:

• Ved å legge en strategi for gassforbruket er det mulig å planlegge:
• Hvor lenge gassen varer på den planlagte dybden
• Etter hvor lang tid vi skal snu, og dykke helt hjem med nok gassreserver
• Ved at teamkameratene ved regelmessige tidspunkt spør hverandre om trykket, øker de samholdet under dykket, og reduserer muligheten for at noen overser gassreservene sine.

Dykket forløp normalt med varierende strømforhold. Det var forholdsvis god sikt. Dybden varierte mellom 6-12 meter. Etter omtrent 15 minutter tiltar strømmen. Paret begynner oppstigning, avstanden mellom dem er rundt 8 meter. Dykkeren merket kraftig understrøm som drar ham ned og fyller luft i drakten, men er fremdeles på vei ned. Vedkommede fyller vesten idet han passerer 12-13 meter. Vesten blir fylt til overtrykksventilen blåser, men han er fremdeles på vei nedover. Dykkeren vurderer situasjonen som livstruende og dropper blybeltet. Han kom seg opp til overflaten og gjenvant kontrollen.

Læringspunkter:

Strømforhold er en av naturkreftene vi ønsker å ha med i risikovurderingen når vi planlegger dykket. Ved å innhente informasjon om og ta hensyn til strømforholdene på dykkestedet kan vi oppnå større sikkerhet under dykkingen. Informasjon om strømforholdene kan vi får fra relevante tidevannstabeller, kart som viser lokal undervannstopografi, og lokalkunnskap fra personer som kjenner nærområdet til dykkestedet.

Ved dykking ønsker vi å ha et utstyrsoppsett som gir oss en balansert rigg. En balansert rigg har følgende egenskaper:

• Vi er i stand til å svømme til overflaten fra dykkets største dybde, med fulle flasker og med defekt oppdriftssystem
• Vi er i stand til å ligge rolig på 3m dybde uten å flyte opp, mens flaskene våre er nesten tomme

To erfarne dykkere ble med på en dykketur. Turen var i regi av et dykkesenter. Her var det bare å hoppe om bord. Det var ingen synlige opptellinger av deltakerne. Det var heller ingen informasjon om hvor turen gikk. På dykkestedet gikk ankeret og båten ble liggende ved en grunne 150 meter fra land. Etter litt masing fikk deltagerne en oversikt over stedet, det var  24 meter ved ankeret og opp mot 35 meter ved styrbord side. 

Kort tid etter oppankring gikk to par i sjøen. Det viste seg å være sterk strøm. Dykkerparene greide ikke å svømme frem til ankerkjettingen. Det ble kastet ut noen trosser som de brukte til å hale seg frem. Flere valgte å dykke her, mens andre avstod fra å gå i vannet. Luftboblene til det ene paret viste at de beveget seg lenger og lenger bak båten, og de i båten hadde ingen tro på at de ville greie å ta seg tilbake. Etter ca. 20 - 30 min kommer parene opp. Paret lengst bak kommer opp og forsvinner lenger og lenger fra båten. Det plasseres en person på styrhuset med ordre om å holde konstant utkikk til disse. Etter en stund så forsvinner de også for han. Samtidig er resten av dykkerne kommet opp og skipperen får gjort båten sjøklar. Paret som kom bort ble plukket opp omtrent 1 kilometer fra hvor båten lå.
 
Dykkingen var veldig dårlig organisert. De mest elementære tingene var borte. Det var ingen dykkeleder på turen eller under dykkingen. Det ble ikke ført felles dykkelogg med avtale om bunntider, dybder etc. Til tross for meget sterk strøm var der ingen overlatesikring.

Læringspunkter:

For at vi skal ha det gøy og føle oss trygge i forbindelse med dykking, ønsker vi å gjennomføre dykkingen etter kjente metoder som vi av erfaring kan si støtter opp under sikker dykking, noen av disse metodene innebærer blant annet:

• Dykkingen ledes av en eller flere personer som har risikovurdert aktiviteten og iverksatt tiltak som bidrar til å senke risikoen med aktiviteten.
• Alle som er med på aktiviteten har fått informasjon om hva/hvor/når og fått muligheten til å stille spørsmål underveis. Kommunikasjonen mellom dykkelederen, overflatepersonellet, båtfører og dykkerne i vannet er tydelig og forståelig for alle parter.
• Dykkeleder har medbrakt sikkerhetsutstyr til dykkestedet, som kan tas i bruk ved en uønsket hendelse, for eksempel felles dykkejournal, alarmplan, VHF radio, oksygenterapikoffert, kasteline og redningsgrind.
• All dykking gjennomføres i grupper på to eller tre personer som er enige om at de er komfortable med den dykkingen de har planlagt, dykkeleder har godkjent deres sertifisering, erfaring og dykkeplan, og de utfører kameratsjekk av utstyret før nedstigning starter.

En erfaren dykker (dykker 1) har med mindre erfaren dykker (dykker 2). Dykker 2 skal prøve nytt utstyr. Utstyret er nylig overhalt og virker å være i god stand. Etter å ha blitt fortrolig med utstyret på grunt vann, gir dykker 2 tegn til å gå dypere. Dykket går problemfritt i omtrent 25 minutter. Dybden er stort sett 10 meter, bortsett fra en kort tur ned på 20. Dykker 2 får problemer med luft i bena og får ikke tømt ut luft. Dykker 2 får kontakt med dykker 1 som hjelper til å holde dykker 2 nede og tømme luft ut. Dykker 2 opplever å få vann i munnen når han puster, og begynner umiddelbart å svømme oppover fra omtrent 13 meter. Blybeltet blir løsnet og holdes i hånden til dykker 2 bryter overflaten. Dykker 1 bryter overflaten rett etterpå. Dykket avbrytes og dykkerne svømmer til land, kontakt med AMK vurderes, men benyttes ikke.
 
Det er ikke funnet feil ved ventilen og den fungerte bra da den ble brukt i overflaten senere. Sannsynligvis satt ikke ventilen skikkelig i slik at det kom inn noe vann ved siden av munnstykket. Dykker 2 hadde reserveventil. Denne ble ikke brukt da hovedventilen tok inn vann, i tillegg var dykker 1 under 1 meter unna. Det ble ikke gitt tegn til luftkutt og alternative ventiler ble heller ikke forsøkt benyttet.

Læringspunkter:

• Ved stressende situasjon under dykket ønsker vi å prioritere å roe ned situasjonen før vi dykker videre, les: før vi foretar en oppstigning. Teamkamerater kan redusere stress hos dykker ved å stabilisere, ligge rolig, holde blikkontakt, gi en hjelpende hånd (fysisk berøring) og ved å vise rolige håndsignaler.
• Ved symptomer på at utstyret ikke fungerer som det skal, ønsker vi å få utstyret undersøkt av en sakkyndig person før videre bruk.

Vedkommende gjennomførte et solo strømdykk i et område med maks dybde 10-12 meter. Han hørte lyden av en stor motor over seg. Dybde på dette tidspunktet var omtrent åtte meter. Dykkeren la seg på bunnen for å unngå det som måtte være en stor båt. Det var en katamaran hurtigbåt. I det lyden av denne er i ferd med å forsvinne, kommer drønnet av en ny rutebåt. Dykkeren kravler mot land, men strømmen og virvlene fra båten drar han opp fra bunnen. I det båt nummer to passerer, er han på cirka seks meter. Avstand til nærmeste kjøl var nå omtrent fire meter, og dykkeren har nok med å prøve å holde seg fast på bunnen. Vedkommende kommer seg til lands. En halvtime etterpå kommer begge båtene samme veg tilbake. Vedkommende hadde ikke sjekket rutetidene.

Læringspunkter:

• Vi ønsker å gjennomføre dykkingen sammen med en eller flere andre dykkere, hvor vi som et team kan dele på ressursene våre og på denne måten bidra til økt sikkerhet under vann.
• Når vi planlegger en dykkeaktivitet ønsker vi å risikovudere forholdene på dykkestedet, hvor vi blant annet tar hensyn til båttrafikk. På denne måten kan vi unngå nærkontakt med potensielt farlige fartøyer.

Tre dykkere skulle ned samtidig på veggdykk. Etter at vesten og drakten var tømt før nedstigning, følte vedkommende som innrapporterte episoden seg litt tung i vannet, og prøvde å bremse nedstigningen ved å fylle luft i vesten. Det lyktes ikke verken å fylle vest eller drakt med luft. Dykkeren fikk vanskeligheter med å puste. og følte at ”ting holdt på å gå veldig galt”. En makker tok av vektbelte for å få oppdrift. Computeren viste at trioen hadde vært på 12 meters dyp. Dykkeren brukte Spare Air ved oppstigning. Det ble ikke funnet mekaniske feil på noe av utstyret.

Læringspunkter:

Ved symptomer på at utstyret ikke fungerer som det skal, ønsker vi å få utstyret undersøkt av en sakkyndig person før videre bruk.

To par, det ene bestående av far og sønn, skal dykke ved en holme. Far og sønn blir droppet på sørspissen av holmen, med plan om å dykke nordover. Maksimal tid var 45 minutter, maksimal dybde 20 meter. I det tre meter passeres registreres en skrånende bunn og paret møter en uforutsett og sterk undervannsstrøm i sørlig retning. De går opp for å gå i båten på nytt, men denne er da forsvunnet i nordlig retning. 

Nå er det også strøm i overflaten. Paret lar seg drive med strømmen sørover, mens de prøver å få kontakt med dykkebåten. Etter 90 minutter er de omtrent 500 meter unna holmen. Da gir strømmen seg, og de begynner å ta seg rolig tilbake. Etter tre timer i vannet når de utgangspunktet. Høy sjø gjør at de sliter med å finne en plass å komme i land. Den en dykkeren tar av seg resten av utstyret og lykkes å komme i land. I det han prøver å hjelpe den andre blir de observert av en redningsskøyte.

Læringspunkter:

Når vi planlegger en dykkeaktivitet ønsker vi å risikovudere forholdene på dykkestedet, hvor vi blant annet tar hensyn til strømforholdene. På denne måten kan vi senke risikoen for at vi driver langt unna utgangspunktet.

Paret kom ut av kurs i forhold til følgebåten og hverandre på grunn av strøm og bølger. Inflatorslangen til en av dykkerne hadde låst seg på ryggen, og var ikke til å få fatt i. Det ble fylt luft i drakten. På grunn av dette begynner helmasken og bevege seg. Dykkeren blir sliten, samtidig mister han oppdrift. Da pardykker ikke er i umiddelbar nærhet, velger vedkommede å droppe blybelte.

Læringspunkter:

Under stressende situasjoner i vannet ønsker vi å holde sammen med teamkameratene våre slik at vi kan hjelpe og støtte hverandre til å ta avgjørelser og til å håndtere både stress og nødvendige arbeidsoppgaver. Vi ønsker å prioritere å hvile før vi blir utmattet, slik at vi opprettholder vår kapasitet til å ta vare på oss selv og andre.

Dykkeren ble presset ned og ut i Saltstraumen under et nattdykk. Han prøvde å bli positiv ved å fylle luft i drakt og vest. Da dette ikke ga resultater, ble vektbeltet droppet. Etter dropp av belte steg dykkeren opp til oksygenbehandling i følgebåten.

Læringspunkter:

Strømforhold er en av naturkreftene vi ønsker å ha med i risikovurderingen når vi planlegger dykket. Ved å innhente informasjon om og ta hensyn til strømforholdene på dykkestedet kan vi oppnå større sikkerhet under dykkingen. Informasjon om strømforholdene kan vi får fra relevante tidevannstabeller, kart som viser lokal undervannstopografi, og lokalkunnskap fra personer som kjenner nærområdet til dykkestedet.

Dykkeren var vant til å bruke  2 x 300 bar x 10 liters flaskesett. Ved dette dykket hadde vedkommende nytt utstyr og bare 1 x 300 bar x 10 liter. Flaska hadde et trykk på 220 bar, og vedkommede glemte å sjekke trykket under dykket. Ved kameratsjekk fikk han inntrykk av at buddy ikke hadde ekstra ventil - noe som ikke var tilfellet. Etter omtrent 35 minutter var dykkeren tom for luft. Dybden var da 15 meter. Vedkommende viste frem manometeret og ga oppstigningssignal. Buddy sjekket sitt manometer og så opp igjen. Da var dykkeren på veg opp. Oppe i båten ble det gitt oksygen i 30 minutter. Det var ingen symptomer på trykkfallssyke, verken før eller etter at oksygen ble gitt.

Læringspunkter:

Ved stressende situasjon under dykket ønsker vi å prioritere å roe ned situasjonen før vi dykker videre, les: før vi foretar en oppstigning. Teamkamerater kan redusere stress hos dykker ved å stabilisere, ligge rolig, holde blikkontakt, gi en hjelpende hånd (fysisk berøring) og ved å vise rolige håndsignaler. Ved å dele gass kan teamkameraten hjelpe til med å roe ned dykker i tom-for-gass situasjon og hjelpe til med å foreta en kontrollert avslutning av dykket.

Dykkingen foregikk i Saltstraumen. Turens første dykk hadde vært utenfor strømmen, og på det andre dykket gikk ni dykkere samtidig ut i strømmen. Det involverte paret var sist ut i denne gruppen. Planen var et forholdsvis grunt dykk, omtrent 15 meter, og paret skulle følge strømmen langs en vegg. På 7-8 meters dybde ble de dratt utover av strømmen. Dykkeren fylte luft i vest og drakt, men ble fremdeles dratt nedover. Blybelte ble droppet på 37 meter. Etter droppet gikk det sakte oppover, 3-4 meter i sekundet i starten, raskere etter hvert. Vel oppe var de andre dykkerne spredd ut over fjorden. Syv av ni dykkere hadde blitt tatt av strømmen. Det gikk bra med alle.

Læringspunkter:

Strømforhold er en av naturkreftene vi ønsker å ha med i risikovurderingen når vi planlegger dykket. Ved å innhente informasjon om og ta hensyn til strømforholdene på dykkestedet kan vi oppnå større sikkerhet under dykkingen. Informasjon om strømforholdene kan vi får fra relevante tidevannstabeller, kart som viser lokal undervannstopografi, og lokalkunnskap fra personer som kjenner nærområdet til dykkestedet.

Dykkeren fikk luft i bena nede på 20 meter, og klarte ikke å snu kroppen i riktig stilling da svømmeføttene gled av. På bakgrunn av dette ble blybelte droppet. Situasjonen oppstod fordi drakten var for stor.

Læringspunkter:

Ved stressende situasjon under dykket ønsker vi å prioritere å roe ned situasjonen før vi dykker videre, les: før vi foretar en oppstigning. Teamkamerater kan redusere stress hos dykker ved å stabilisere, ligge rolig, holde blikkontakt, gi en hjelpende hånd (fysisk berøring) og ved å vise rolige håndsignaler. Ved å hjelpe hverandre med å få stabilisert alle i teamet før oppstigningen startes, kan vi øke muligheten for å få en positiv opplevelse og mestringsfølelse av hendelsen.

Vedkommede lå i overflaten og ventet på å bli plukket opp av båt da det oppstod lekkasje i vesten. Det var noe bølger og strøm. Dykkeren valgte å droppe blybeltet for å unngå en potensielt farlig situasjon.

Læringspunkter:

• Strømforhold og bølger i overflaten er to av naturkreftene vi ønsker å ha med i risikovurderingen når vi planlegger dykket. Ved å innhente informasjon om og ta hensyn til forholdene på dykkestedet kan vi oppnå større sikkerhet under dykkingen. Informasjon om forholdene kan vi får fra relevante tidevannstabeller, kart som viser lokal undervannstopografi, og lokalkunnskap fra personer som kjenner nærområdet til dykkestedet.
• Som dykkere ønsker vi å benytte et oppdriftssystem som gir tilstrekkelig oppdrift under de forholdene vi kan forvente å oppleve.

Dykkeren hadde lite luft igjen, og hadde ikke tid til dekompresjonsstopp. Forebyggende oksygenbehandling ble gitt på overflaten.

Læringspunkter:

Ved å legge en strategi for gassforbruket er det mulig å planlegge:

• Hvor lenge gassen varer på den planlagte dybden
• Etter hvor lang tid vi skal snu, og dykke helt hjem med nok gassreserver

Dykkeren lå på syv meters dyp og fikk krampe i begge lår. Dette medførte at han gikk til overflaten. Oksygenkoffert ble tatt fram og behandling gitt i omtrent fem minutter.

Læringspunkter:

Er vi i tvil om en teamkamerat har blitt utsatt for skadelig oppstigning, er vi ikke i tvil: vi starter oksygenterapibehandling og

Dykket gikk som normalt fram til sikkerhetsstopp på fem meter. Etter et par minutter på stoppet begynner andretrinnet å blåse. Dykkeren hadde da omtrent 40 bar igjen. Vedkommende gikk over til octopus. Luften forsvant fort og dykkeren signaliserte at han ville gå opp. To meter fra overflaten begynner octopus å ”lugge” og blåsingen avtar fra andretrinnet. Buddy er ikke å se, og dykkeren føler at han står stille i vannet. Blybelte blir droppet, og dykkeren stiger til overflaten. Lettbåten er i nærheten og plukker opp paret.

Læringspunkter:

• Dele gass med teamkamerat
• Steng kran og åpne igjen
• Samhold i teamet, unngå separasjon

Ved dykkets start var forholdene greie, med litt bølger og litt strøm. Både vind og strøm hadde økt betraktelig da dykkerne kom til overflaten. Vedkommende fant det tungt å svømme mot strømmen, og følte seg tung i sjøen. Dykkeren hadde sikret oppdrift med vest og drakt, men følte at han ble dratt med under vann.

På bakgrunn av dette fikk vedkommende panikk, og valgte å droppe begge blylommene. Etter dette var gjort gjenvant dykkeren kontrollen og fikk kontakt med parkamerat. Sammen svømte de inn til land.

Læringspunkter:

Ved dykking ønsker vi å ha et utstyrsoppsett som gir oss en balansert rigg. En balansert rigg har følgende egenskaper, og vil øke muligheten for å gi god oppdrift i overflaten, selv under krevende væreforhold:

• Vi er i stand til å svømme til overflaten fra dykkets største dybde, med fulle flasker og med defekt oppdriftssystem
• Vi er i stand til å ligge rolig på 3m dybde uten å flyte opp, mens flaskene våre er nesten tomme

Dykkere feilnavigerte og ble tatt av strøm. Speidere blir sendt ut og det avfyres knallskudd uten resultat. Etter dette kontaktes AMK. Dykkerne bruker bruker fløytene sine til å påkalle oppmerksomhet og blir til slutt oppdaget. AMK kontaktes på nytt og aksjonen avblåses.

Læringspunkter:

Strømforhold er en av naturkreftene vi ønsker å ha med i risikovurderingen når vi planlegger dykket. Ved å innhente informasjon om og ta hensyn til strømforholdene på dykkestedet kan vi oppnå større sikkerhet under dykkingen. Informasjon om strømforholdene kan vi får fra relevante tidevannstabeller, kart som viser lokal undervannstopografi, og lokalkunnskap fra personer som kjenner nærområdet til dykkestedet.