Det har vært en lang prosess. Parautstyr har blitt kjøpt inn, samarbeid med ulike forbund har blitt inngått – og den siste helga i februar ble Norges Blindeforbund med oss på et prøvedykk!
Den siste helgen i februar var vi så heldig å kunne benytte lokalene til instruktør Jarne Byhre i Drammen for anledningen, noe som gjorde tilretteleggelsen og tilgang på kompressor, flasker og utstyr smidig.
I tillegg til Norges Blindeforbund, har NDF derfor et samarbeid med Norges Døveforbund, Norges Handikapforbund og Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE). Prøvedykkene med disse ble dessverre utsatt til etter sommeren grunnet covid-19 og sykdom.
Alle instruktører og assistenter på prosjektet møttes i Drammen fredag formiddag, 25. februar.
En fonøyd gjeng etter en vel gjennomført helg. FOTO: Norges Dykkeforbund
En stor entré
En voldsom during bryter briefingen til instruktørene inne på dykkesenteret. En kolossal hvit varebil lukeparkerer utenfor. Gjennom dykkesenterets store gulv til tak vinduer, kunne man tidligere se nabobygningen på andre siden av gaten. Nå ser vi ikke noe annet enn Michael Jackson i profil. Kongen av pop pryder hele siden på den hvite varebilen.
De kommer en etter en inn på senteret, den ene høyere enn den andre.
Kent Ove og Kristoffer er begge medlemmer i Norges Blindeforbund, og er begge helt blinde. De kjente hverandre tilfeldigvis fra før av, og avtalte å samkjøre da de begge skulle samme vei. Kent Ove sin svigersønn, Christer, er ledsager og sjåfør av den kolossale varebilen med Michael Jackson over hele siden.
– Jeg er egentlig ikke fan altså, men jeg fikk bilen veldig rimelig, forklarer svigersønnen i det vi spør.
Silje og William kom på søndagen, og gledet seg veldig til å komme seg i vannet. Foto: Norges Dykkeforbund
Et spennende prøveprosjekt
Med katta ut av sekken begynner vi å fokusere det som var hensikten med helgen – et prøveprosjekt for paraidrett. Målet med prosjektet er å kunne jobbe med det som har blitt bestemt i Norsk Dykking Vil – å tilrettelegge for alle.
Prosjektet blir ledet av Dykkepresident, Gry Henriksen, som er utdannet instruktør hos IAHD (International Association for Handicapped Divers). Sammen med visepresident og M3 instruktør, Trond Erik Backe, IAHD-instruktør Jens Hetlevik, M2 instruktørene Jarne Byhre og Inez Santos Aase, og P3-assistent Helene Jansen Eriksen, er kompetansen skyhøy.
Kristoffer får en opplæring av utstyret av president, Gry Henriksen. Foto: Norges Dykkeforbund
Prøveprosjektet er først og fremst startet for å se på muligheten for tilrettelegging på sikt. En pilot hvor instruktørene får mer erfaring innenfor feltet, og forbundet vil få en pekepinn på hvordan prosjektet kan videreutvikles.
Vil vi kunne tilby et kurs for parautøvere på sikt?
Gjennomgang med fullt fokus
Helgen startet med to deltakere. På søndag ble to deltakere til med. Silje og William er på årsmøtet til Norges Blindeforbunds Ungdom, og kunne dessverre ikke bli med fra start. De er begge sterkt svaksynte, men ser begge bedre enn Kent Ove og Kristoffer
Umiddelbart merker vi et fokus som ikke er å finne hos mange synsfriske personer. Utstyret blir nøye gjennomgått, og deltakerne blir forklart og vist hvordan utstyret fungerer og brukes.
Under gjennomgangen av utstyret ble deltakerne delt opp i to grupper for mer praksis på hver enkelt. Her får Kent Ove en gjennomgang av instruktør Jarne Byhre. Foto: Norges Dykkeforbund
Norges Dykkeforbund kjøpte i 2020 inn fire komplette sportsdykkersett. Det ble også kjøpt inn ett kommunikasjonssett med to helmasker, for å kunne kommunisere under vann.
Utstyret ble finansiert av øremerkede midler fra NIF, etter at vi søkte og fikk et tilskudd på 140 000 for bruk til parautstyr. Norges Idrettsforbund deler paraidrett inn i fire grupper: Personer med synshemninger, personer med hørselshemninger og personer med bevegelses- og personer med utviklingshemninger. Denne helgen fokuserer vi på gruppen med synshemninger.
Foto: Norges Dykkeforbund
Vi begynner helgen inne på dykkesenteret i Drammen, 20 minutter kjøretid fra Eknes svømmehall. Hensikten var å kunne senke skuldrene, og bli kjent med både hverandre og utstyr, før vi gikk ut i bassenget.
Samtlige deltakere opplevde at gjennomgangen før dykket var tilstrekkelig.
– Jeg følte meg veldig trygg med så mange dyktige instruktører rundt meg. Personlig synes jeg kanskje praten var litt vel løs og ledig i starten, men det var sikkert litt fordi jeg var veldig gira og klar for å begynne å lære med en gang, forteller Kristoffer i etterkant.
En spesielt fryktløs gjeng
Kristoffer var ikke alene om iveren for å lære og komme seg i vannet. Samtlige i gjengen vi hadde med oss var eksepsjonelt fryktløse og lærevillige.
Foto: Norges Dykkeforbund
President, Gry Henriksen, påpeker likevel at man som instruktør må være forberedt på at ikke alle er like fryktløse som denne gjengen.
– Jeg har vært i samme situasjon med blinde tidligere, som synes at dette var skummelt. Så det er viktig å ha i bakhodet at de vi hadde med oss denne helgen var en spesiell gjeng, og at det finnes alle typer. De som var med nå fikk også beskjed ved påmelding at de måtte være komfortable i vann, og ha erfaring med vannaktiviteter, forklarer Gry Henriksen.
Felles for alle deltakerne var motivasjonen for prøveprosjektet. De var også grunnleggende trygge i vann – noe som var et kriteria fra forbundets side for å kunne bli med på prosjektet. Dette først og fremst for sikkerhetsmessige årsaker, da arbeid med parautøvere var nytt for mange av instruktørene. Kommunikasjonsutstyret var også en joker, som noen av instruktørene kun hadde testet i sjø i forkant av samlingen. Kanskje ville helmaskene fungere annerledes i basseng?
Helgen med Norges Blindeforbund var første helgen hvor kommunikasjonsutstyret ble prøvd ut i basseng. Foto: Norges Dykkeforbund
Det handler om tilrettelegging
Etter tjue minutter i bilen til kongen av pop, svinger vi inn på parkeringsplassen foran bassenget.
– Kan du hoppe ut og passe på at jeg ikke rygger inn i veggen? spør Christer.
Kent Ove fyker ut av vanen, og dirigerer Christer på rett spor – som om det er en helt naturlig del av det å være blind. Dette beviser nok en gang hvor godt Kent Ove benytter de andre sansene sine – på en mye bedre måte enn det synsfriske personer gjør.
Det handler om tilrettelegging.
Det Norges Dykkeforbund håper på ved dette prosjektet, er å kartlegge hvordan vi kan tilrettelegge best mulig for personer som har en funksjonsnedsettelse. En stor del av tilretteleggingen handler om tilpasning av utstyr. Hva slags utstyr finnes på markedet, og hvordan fungerer utstyret i praksis?
Instruktør Jens Hetlevik forbereder kommunikasjonsutstyret med Kristoffer. Foto: Norges Dykkeforbund
Kommunikasjonsutstyret ble testet for første gang i basseng denne dagen. Maskene har utvilsomt høy verdi, og både instruktør og deltakere ser fordelen med disse. Ulempen som deltakerne la merke til var at boblene fra ventilen lagde støy som forstyrret lydbildet. Når man har synsnedsettelse blir naturligvis de andre sansene forsterket, derfor oppfattes boblene som støy. Påfølgende dag ble derfor dykk med mistral gjennomført, og problemet ble forbedret. En mistral sørger nemlig for at boblene kommer ut bak, og ikke foran. I bassenget fanget utstyret opp litt metallisk lyd, som forårsaket noe støy hos brukeren. Prøvedykkerne våre påpekte også dette i etterkant.
– Det var litt dårlig lyd, tenker Kent Ove.
Kristoffer sier seg enig, men ser verdien av helmaske.
– Helmasken med kommunikasjonssystemet var spennende, og trolig gull verdt i havet. Den kunne til fordel gitt litt mindre støy og gjerne hatt boblene opp på ryggen og ikke foran. Jeg tenker at det er noen muligheter for forbedringer, men helmasken er absolutt spennende og veldig verdifull, konstaterer Kristoffer.
Det er viktig å påpeke at den metalliske lyden i bassenget kan være forårsaket av at det ble brukt feil frekvens på maskene. Det er derfor interessant å teste de andre frekvensene om det viser seg å løse utfordringen. Et nytt testdykk for å undersøke frekvens er allerede planlagt.
Kristoffer er her i vannet med instruktøren. Foto: Norges Dykkeforbund
I forkant av prøvedykket ble helmaskene testet ut i sjø, hvor de fungerte over all forventing. Både med tanke på lydkvalitet og den lange rekkevidden. Det er derfor spennende å se om maskene fungerer like godt i basseng ved bruk av en annen frekvens.
Prøvedykkerne er veldig interessert og nysgjerrig på mulighetene når det gjelder utstyr. Både hva som finnes på markedet, men også idéer til utstyr som hadde vært til nytte. Kristoffer fikk en innføring i konseptet bak rebreather, da han påpekte at boblestøyen fra ventilen i front forstyrret litt av opplevelsen.
– Jeg ble veldig nysgjerrig på hvordan det ville være å dykke med en rebreather for å unngå boblestøyen. Kanskje det ville være mulig å høre den man dykker med, om ikke mine egne bobler stadig bryter opp lydbildet, undrer han.
– Det hadde også vært spennende om noen ville forske på sonarer og hvordan blinde kunne brukt det under havet, fortsetter han.
Silje fikk god oppfølging av Jens Hetlevik på søndagen. Foto: Norges Dykkeforbund
Dykkeglede for alle
Tilbakemeldingene vi har fått etter helgen er gjennomgående positive, og vi har fått gode innspill på hva som er behovet videre. Samtlige ville også utforsket dykking ytterligere, dersom det var et tilbud tilgjengelig.
– Jeg hadde ikke nølt, hadde meldt meg på umiddelbart, konstaterer Silje før hun fortsetter.
– Alt var gøy! Alt fra bilkjøringen med Jens, til selve dykkingen. Det kuleste var å dykke langt nede på den dype delen av bassenget, og føle meg så trygg som bare det, avslutter hun.
Foto: Norges Dykkeforbund
I likhet med Silje, følte også William seg veldig trygg under vann.
– Jeg ville absolutt meldt meg på et kurs dersom det var et tilbud for oss. Jeg tror også at det vil være et veldig interessant tilbud for andre blinde og svaksynte, sier William i etterkant av dykket.
Foto: Norges Dykkeforbund
Alle prøvedykkerne våre konstaterer at behovet for en god buddy og en trygg instruktør er viktig. Det å føle seg trygg under vann er avgjørende for at opplevelsen skal være vellykket.
Veien videre
I etterkant av helgen sammen med Norges Blindeforbund, har instruktørene hatt tilbakemeldingsmøter hvor prøvedykket ble gjennomgått. Prosjektet er et prøveprosjekt, som vil være del av en lengre prosess. Man er likevel enige om at dette er noe man ønsker å bygge videre på – jo før, jo bedre. NDF skal sette sammen en arbeidsgruppe og jobbe videre med behovet til dykkere som trenger spesiell tilrettelegging. Dette være seg personer med fysiske funksjonsnedsettelser, så vel som psykiske nedsettelser.
For å kartlegge behovene ytterligere, er mer erfaring nødvendig.
Instruktørenes inntrykk etter første prøvedykk
Etter den første helgen med Norges Blindeforbund sitter instruktørene igjen med et godt inntrykk av prosjektet og mulighetene det kan gi.
Dykking gir fantastiske muligheter for de som har funksjonsnedsettelser. Personer som knapt kan bevege på ørene kan flyte i vannet – og bli vektløs. I det øyeblikket føler man nødvendigvis ikke på funksjonsnedsettelsen sin.
Gjennomgangen ble gjort på Dykkesenteret i Drammen før vi tok turen til bassenget. Her får Kristoffer gjennomgang av utstyret av president Gry Henriksen, visepresident Trond Erik Backe og instruktør Inez Aase. Foto: Norges Dykkeforbund
Flere av instruktørene på prosjektet har erfaring med å dykke med personer med funksjonsnedsettelser, og har vært vitne til den store gleden som dykking gir.
– Gleden man ser hos folk er helt utrolig, forteller de.
Et kurs tilpasset disse målgruppene må naturligvis tilpasses, og en av forutsetningene må være at ledsager er med på grunnkurset til personen med funksjonsnedsettelse. Rett og slett for å lære å dykke med personen. For å være ledsager bør man ha kompetanse på et CMAS P3-nivå eller tilsvarende, for å ha tilstrekkelig erfaring for å ta hånd om andre. I tillegg må man være ekstremt dedikert til rollen, da det legges opp til et langvarig samarbeid eller Buddy-program.
Foto: Norges Dykkeforbund
Instruktørene på prosjektet ser veldig frem til prøvedykkene med de andre forbundene, for å kartlegge videre behov og tilretteleggelse. Dersom prosjektet fører frem, og resulterer i at NDF kan tilby et kurs for de med ulike funksjonsnedsettelser, har vi oppnådd noe stort.
Forhåpentligvis vil prøvedykkene gi oss den kunnskapen, og erfaringen som må til, for å kunne videreutvikle dette i årene som kommer.
